Nr. 467:
Det er fire artiklene
gjør at politiet på Manglerud vil fremme sak imot meg i Oslo Tingrett! Og ha
meg fengslet da jeg ALDRI VIL GODTA EN BOT, vi lever ikke i Nord-Korea, men i
Norge med tros- og ytringsfrihet!
Glad for at
vi har Tros- og Ytringsfriheten her i Norge. Her har man lov å ytre seg, og
mene hva man vil.
Og hva er
sjikane? Det er håne, akkurat det som Oslo politiet gjør. De håner Tros- og
Ytringsfriheten. Samt at de håner Gud med sin oppførsel da dette dreier seg om
å advare imot gjengifte blant de troende, og da forkynnere. Samt at de falske
Apostler skal bli avslørt, ikke minst en type som Torp som også har klare
psykopatiske trekk etter min og mange andres mening!
En offentlig
person skal og må bli advart imot!
Dette
koster, ikke minst advokat og eventuelle saksomkostninger. Vær med å be for
saken og meg i denne tiden!
Bilde av Kim
Jong-un som jeg får en følelse av hadde passet perfekt som leder i Manglerud politikammer,
men det er hvis den rare Dag Paulsen nå som fronter saken imot meg og Guds ord
at gjengifte er synd skal ikke være tillatt å forkynne.
Dette passer
selvfølgelig perfekt for lystløgneren og den gjengifede falske Apostel Jan Aage
Torp som har kommet med falske anklager imot meg som politiet har dessverre
blitt lurt av, frivillig eller ikke? Jeg vet ikke, men kraftig lurt er de
blitt!
Tar bare med
en av artiklene som ligger ute på nettet, og jeg tror politiet roter med de
andre anklagene, så mye greie på åndelige ting har de åpenbart ikke!
Nr. 341:
Pastor og
Apostel Jan Åge Torp i Oslokirken og alle andre gjengiftede som kristen og
fremdeles er forkynnere er vår tids Kong Ussia som ble spedalsk!
Menigheten i
Efesus fikk høre Jesus lovord når de avslørte slike falske Apostler som Jan Hanvold,
Jan Åge Torp m. flere. (Spedalskhet i skriften er et forbilde på synd. Da en GT
hadde forbildene, derfor er det i NT termologi riktig å "bytte" ut
ordet spedalsk med synd).
Joh. Åpenb.
2. 2 Jeg vet om dine gjerninger og ditt arbeid og ditt tålmod, og at du ikke
kan tåle de onde; du har prøvd dem som sier de er apostler, og ikke er det, og
du har funnet at de er løgnere; 3 og du har tålmod og har hatt meget å bære for
mitt navns skyld, og du er ikke blitt trett.
Det er
underlig at de falske Apostler kaller seg for Apostler både i dag og for 2000
år siden, dette er nok ikke et tilfeldig sammentreff men de samme demonene som
virket i de falske Apostler i fordums dager virker fremdeles i dag. Det får meg
til å tenke på hva som skjedde under A. A. Allens møter i USA når han drev ut
demoner av religiøse og navn kristne under et møte. Det var hvis jeg ikke
husker feil at det var hos en person som sa at vedkommende hadde de samme
demonene i seg som Saulus hadde som senere ble Paulus. Vedkommende sa at han
hadde en legion dvs. si ca. 6000 demoner. Lurer på hvor mange som virker i dag
blant de falske Apostler, det er ikke få. La deg aldri lure av store smil og
veltalenhet, var det noe som kunne tale før han ble frelst så var det Paulus.
2. Krøn. 26.
1. Og alt Judas folk tok og gjorde Ussias, som da var seksten år gammel, til
konge i hans far Amasjas sted. 2 Han gjorde Elot til en fast by og vant det
tilbake for Juda, efterat kongen hadde lagt sig til hvile hos sine fedre. 3
Ussias var seksten år gammel da han blev konge, og regjerte to og femti år i
Jerusalem; hans mor hette Jekilja og var fra Jerusalem. 4 Han gjorde hvad rett
var i Herrens øine, aldeles som hans far Amasja hadde gjort. 5 Og han søkte Gud
så lenge Sakarja levde, han som skjønte sig på Guds syner; og så lenge han
søkte Herren, lot Gud det gå ham vel. 6 Han drog ut og stred mot filistrene og
rev ned bymurene i Gat og Jabne og Asdod; og han bygget byer ved Asdod og på
andre steder i filistrenes land. 7 Gud hjalp ham mot filistrene og mot de
arabere som bodde i Gur-Ba'al, og mot me'unittene. 8 Og ammonittene kom med
gaver til Ussias, og hans navn nådde like til Egypten; for han blev overmåte
mektig. 9 Ussias bygget tårn i Jerusalem ved Hjørneporten og ved Dalporten og
ved Vinkelen og gjorde således disse steder faste og sterke. / 10 Han bygget
også tårn i ørkenen og hugg ut mange brønner; for han hadde stor buskap både i
lavlandet og på høisletten, og han hadde jordbrukere og vingårdsmenn på
fjellene og i havene; for jordbruket lå ham på hjerte. 11 Ussias hadde en
krigsdyktig hær, som drog ut i strid i flokker, mønstret og tellet av statsskriveren
Je'uel og tilsynsmannen Ma'aseja, under ledelse av Hananja, en av kongens
høvdinger. 12 To tusen og seks hundre var det fulle tall på de djerve
stridsmenn som var familiehoder, 13 og under dem stod en krigshær på tre hundre
og syv tusen og fem hundre mann, som gjorde krigstjeneste med kraft og mot og
hjalp kongen mot fienden. 14 Hele denne hær forsynte Ussias med skjold og spyd
og hjelmer og brynjer og buer og slyngestener. 15 I Jerusalem lot han gjøre
kunstig innrettede krigsmaskiner, som skulde stilles op på tårnene og
murhjørnene til å skyte ut piler og store stener. Og hans navn nådde vidt
omkring; for han blev hjulpet på underfull måte, så han fikk stor makt. 16 Men
da han var blitt mektig, blev han overmodig i sitt hjerte, så han forsyndet
sig; han var ulydig mot Herren sin Gud og gikk inn i Herrens helligdom for å
brenne røkelse på røkoffer-alteret. 17 Men presten Asarja gikk inn efter ham og
med ham åtti av Herrens prester, modige menn. 18 De trådte op mot kong Ussias
og sa til ham: Det tilkommer ikke dig, Ussias, å brenne røkelse for Herren, men
bare prestene, Arons sønner, de som er vidd til det. Gå ut av helligdommen! For
du har vært ulydig, og det blir dig ikke til ære for Gud Herren. 19 Da blev
Ussias vred. Han holdt et røkelsekar i hånden og vilde nettop til å brenne
røkelse; men da hans vrede brøt løs mot prestene, slo spedalskheten ut i hans
panne, som han stod der foran prestene i Herrens hus ved røkoffer-alteret. 20
Og da ypperstepresten Asarja og alle prestene vendte sig mot ham, så de at han
var spedalsk på pannen. Da drev de ham i hast bort derfra; og selv skyndte han
sig også å komme ut, for Herren hadde slått ham. 21 Siden var kong Ussias
spedalsk like til sin dødsdag, og han bodde i et hus for sig selv som spedalsk,
for han var utelukket fra Herrens hus. Hans sønn Jotam forestod kongens hus og
dømte landets folk. 22 Hvad som ellers er å fortelle om Ussias, både i hans
første og i hans senere dager, har profeten Esaias, Amos' sønn, skrevet op. /
23 Og Ussias la sig til hvile hos sine fedre, og de begravde ham hos hans fedre
på den begravelsesplass som tilhørte kongene; for de sa: Han er spedalsk. Og
hans sønn Jotam blev konge i hans sted.
En av de
svært få innenfor kristenheten som har våget å stille spørsmål både med pastor
Torps virke og personlige livsstil er Espen Ottosen, informasjonsleder i Norsk
Luthersk Misjonssamband. I flere innlegg på Vårt Lands verdidebatt begrunner
han hvorfor Torp ikke lenger bør kunne fungere som pastor:
Jeg har gitt
uttrykk for på twitter at jeg synes det er beklagelig at Jan-Aage Torp ikke
slutter som pastor. Årsaken er ikke bare fortellingen som hans sønn står frem
med i dagens utgave av A-magasinet. Min begrunnelse er mer helhetlig. Her er
noen ord.
Jan-Aage
Torp er pastor. Også uttrykket apostel blir benyttet om hans tjeneste. Uansett
er det naturlig å legge vekt på hva Paulus stiller som krav til en tilsynsmann.
Her er noen viktige vers fra 1 Tim 3,2-7:
«Derfor må
en tilsynsmann være uklanderlig, én kvinnes mann, edruelig, sindig, verdig,
gjestfri, dyktig til å lære andre, ikke drikkfeldig, ikke voldsom, men mild,
ikke stridslysten eller pengekjær. Han må styre sitt hus godt og ha lydige barn
med all ærbarhet. Men den som ikke vet å styre sitt eget hus, hvordan kan han
ha omsorg for Guds menighet? Han må ikke være en nyomvendt, for at han ikke
skal bli oppblåst og falle under djevelens dom. Han må også ha godt vitnesbyrd
fra dem som er utenfor, så han ikke skal bli til spott og bli fanget i
djevelens snare.»
Disse ordene
presenterer store idealer. La meg derfor først presisere at jeg (selvsagt) ikke
mener at en kristen leder skal være perfekt. Vi er alle syndere. Bibelen sier
heldigvis mye om at Gud også kan bruke svake og feilende mennesker. Samtidig
mener jeg at ordene fra Paulus representerer en målestokk som har relevans og
betydning. Vi har ingen rett til å annullere betydningen av disse ordene fordi
ingen er feilfrie. En kristen leder er avhengig av tillit. Derfor må det være
sammenheng mellom liv og lære.
Når det
gjelder Jan-Aage Torp mener jeg at han selv har svekket sin tillit på en
fundamental måte, særlig de siste årene. Det synes jeg det er ubehagelig å
hevde. Men jeg synes faktisk det er enda vanskeligere å være helt taus – for
gjennom sin opptreden har han diskreditert hele den kristne kirke i Norge.
Det siste
eksemplet gjelder historien som sønnen nå forteller. Den er rett og slett
rystende, selv om jeg tar høyde for at mediene ikke gir en helt balansert
fremstilling, selv om Torp har fått anledning til å gi et tilsvar. Mange
kristne ledere har opplevd at deres barn har gått bort fra troen. Noen vil mene
at det i seg selv diskvalifiserer en pastor. Jeg tenker ikke slik. Også
pastorbarn må ha anledning til å velge sin egen tro. Men historien til Anders
Torp er meget spesiell, også fordi sønnen i dag har brutt all kontakt med sin
far. Det svekker selvsagt tilliten til Torp.
Enda mer
alvorlig blir dette siden Torp i dag innrømmer at den teologien han sørget for
at sønnen ble møtt med var usunn. Til en viss grad er det bra at Torp tar
selvkritikk. Problemet er bare at det er grenser for hvor mange ganger et
menneske kan beklage sterkt sine feilvurderinger – og likevel beholde tillit.
Torp profeterte blodbad under OL i Athen, noe han senere beklaget. I dagens
artikler beklager han både kontakt med det danske «Faderhuset» og med
«åndeutdrivere» fra Zambia. Det er da grunn til å spørre om Torp har vist
tilstrekkelig åndelig skjønn. Jeg synes ikke det. I tillegg synes jeg av mye av
stoffet som finnes på nettsidene til Oslokirken og bloggen til Jan-Aage Torp
viser at Torp fortsatt markedsfører en ytterliggående karismatikk. Det er svært
problematisk.
Et siste
moment er at Jan-Aage Torp er gift på nytt. Dette er et vanskelig punkt å
kommentere – for det angår privatlivet til Torp. Samtidig mener jeg det er
urimelig å tenke at alle temaer som handler om sivilstand skal stemples som
irrelevante. Paulus vektlegger tross alt slike spørsmål i 1 Timoteus brev.
Det er
antagelig godt kjent at min grunnholdning er at gjengifte er galt. Dette
begrunner jeg med Matt 19,3-10 og en del andre bibelvers. Samtidig synes jeg
spørsmålet er vanskelig. Mange konservative kristne mener gjengifte i enkelte
situasjoner kan være rett. Det respekterer jeg. Derimot mener jeg bestemt at
kristne ledere bør avstå fra gjengifte – blant annet fordi Paulus skriver at en
leder skal være «en kvinnes mann».
Til slutt i
teksten fra 1. Timoteusbrev 3 skriver Paulus at en tilsynsmann «ha godt
vitnesbyrd fra dem som er utenfor». Det må selvsagt ikke tolkes slik at en
kristen leder må være populær og elsket. Tvert i mot står det mye i Bibelen om
at den som forkynner Guds ord sant og rett, må være forberedt på både motstand,
forfølgelse og baksnakkelse. Samtidig mener Paulus altså at det har betydning
hvordan kristne ledere oppfattes av mennesker utenfor menigheten. Også på dette
punktet mener jeg Torp kommer til kort. Han gir ikke et godt vitnesbyrd ved å
gifte seg ganske raskt etter skilsmissen med en kvinne som er mer enn tyve år
yngre enn seg selv.
Dette er et
vanskelig tema. Jeg synes det er vanskelig å være balansert, presis og
respektfull (overfor Jan-Aage Torp, som utvilsomt er i en svært vanskelig
situasjon og fortjener omsorg og forbønn). Men her var en kort begrunnelse for
at jeg tross alt mener pastor Torp bør slutte som pastor. (sitat slutt). http://blog.janchristensen.net/2011/12/nr-295-informasjonsleder-i-norsk.html
Jeg traff
ute i dag Pastor Jan Åge Torp for å bli overhøvlet av ham, men det lever jeg
godt med. Han mente bl. a at jeg var ukjærlig og stygg da jeg kunne tale slik
om ham og om Evangelist Emanuel Minos.
Emanuel
Minos en døråpner for demoner
Når Emanuel
Minos gjentatte ganger mot bedre vitende vilje åpner opp for slike ulver i
fåreklær som Jan Åge Torp, Jan Hanvold og andre gjengiftede forkynnere, da er
han en døråpner for demoner. Demonene kommer ikke selv frem, men de har sine
håndlangere, de som lever i opprør til Guds ord og Guds vilje.
Kong Ussia
Ussia var 16
år da han ble konge - og han var konge i 52 år. Her møter vi en gudfryktig
mann, som søkte Gud og gjorde det som var rett i Herrens øyne. Han var oppvokst
i et "kristent hjem" og tok godt vare på sin barnetro og arven fra
hjemmet. Folket elsket Ussia, fordi ingen hadde gjort så mye godt for Israel
siden Kong Salomo.
Kong Ussia
hadde altså en svært god start på sitt løp. Han hadde en god
"inngang". Men hvordan var utgangen på hans ferd? Det var jo utgangen
vi skulle akte på. Joda, da Ussia var på sitt mektigste, skjer det noe.
Hvorfor falt
Ussia?
1) Ussia
begynte å opphøye seg selv. Han glemte at sann fremgang har mer å gjøre med
hvem vi er enn hva vi gjør. Han glemte at det var Gud som hadde hjulpet ham til
den makt og ære som han nå hadde oppnådd.
2) Han hadde
ikke tatt seg tid til å bygge karakter i sitt liv. Hans karakter sto på ingen
måte i forhold til det han hadde fått utrettet. Det er viktig å bygge en sterk
karakter i Gud før man trår ut i en tjeneste for Gud. Hvis ikke så vil det før
eller senere komme en karakterbrist som blir synlig for alle...
3) Stolthet
kom inn i hans liv. Stolthet kommer alltid før et fall. Ussia kunne ikke tåle
suksess. Men hva er stolthet?
- Stolthet
er "mor til all synd" (Lester Sumrall)
- Stolthet
er en åndelig kreft. Den spiser opp mulighetene til at kjærligheten og åndens
frukt kan flyte.
- Stolthet
er egoistisk. Det har alltid egoet i sentrum. ("Jeg har rett...")
- Stolthet
er arroganse. Det er å opphøye seg selv. En forventer privilegier, en ønsker å
bli lagt merke til og bli populær.
- Stolthet
er sinne. En tåler ikke tilrettevisning, men reagerer med sinne.
I vers 19
ser vi at Ussia reagerer med sinne - typisk stolthet...
Vi trenger
alle at noen korrigerer oss/formaner oss. Spør deg selv: Hvordan mottar jeg
formaning og korrigering fra andre mennesker? Måten du tar imot korrigering på,
vil avgjøre hvordan du ender ditt løp!
Ussia ble
spedalsk, og han forble spedalsk resten av livet. Han ble først kalt konge, men
endte opp med å være kjent som spedalsk. Det var ingen lengre som talte om hva
han gjorde i begynnelsen. Det som betyr noe er hvordan du fullfører løpet!
Denne mannen
hadde besteget tronen i en alder av seksten, bestemt til å bli en av de største
kongene i Juda. Han mottok råd fra profeten Sakarja. Han mottok syner fra
Herren. Han var mektig velsignet av Gud.
Bibelen sier
at Ussia søkte Herren - og Gud lot ham ha fremgang og bli sterk: "Gud
hjalp ham ...." (2. Krøn 26:7). " .... Hans navn nådde vidt omkring,
for han ble hjulpet på underfull måte, og han fikk stor makt." (vers 15).
Foruten
Salomo hadde Ussia det beste omdømme av alle kongene i Juda. Han var salvet av
Gud. Han innledet vekkelse i landet, rev ned avguder og vandret i henhold til
Guds ord. Da denne modige kongen kjørte sin vogn gjennom gatene ble han vist
ære og respekt. Han mottok gaver og hyllest fra hele verden.
Men,
skriften sier: " .... da han var blitt mektig, ble han overmodig i sitt
hjerte, til sin egen undergang. Han ble ulydig mot Herren sin Gud, og gikk inn
i Herrens helligdom for å brenne røkelse på røkofferalteret." (vers 16).
Stolthet
overvant denne bestemmelsens mann. Han ønsket å bli prest i tillegg til konge!
I ulydighet gikk Ussia inni templet og begynte å vifte med røkelse foran
alteret. Han mottok en refselse for dette - og da han pekte en rasende finger
som svar, begynte hånden hans umiddelbart å visne. Den ble plutselig spedalsk.
Ussia måtte kastes ut av Guds tempel!
Å, hvilken
skam! En av de største, rikeste kongene i Judas historie måtte nå isoleres. Han
ble tatt med til et lite hus hvor han tilbragte resten av sine dager som en
spedalsk: "Siden var kong Ussia spedalsk til sin dødsdag. Han bodde i et
hus for seg selv som spedalsk, for han var utelukket fra Herrens hus ...."
(2. Krøn. 26:21).
Ussia døde i
isolasjon - avskåret fra enhver velsignelse fra Gud!
Da denne engang
så mektige mannen døde, skulle mengder ha samlet seg rundt ham. Hans bortgang
skulle ha vært en ære til Guds navn. Istedet døde han som en nesten ukjent
mann, med kroppen oppspist av spedalskhet. Ussia bommet på sin bestemmelse!
Pastor og
Apostel Jan Åge Torp i Oslokirken og alle andre gjengiftede som kristen og
fremdeles er forkynnere er vår tids Kong Ussia som ble spedalsk!
Guds ord er
meget klart, alle som er gjengiftede som troende skal ikke være Pastorer eller
Apostler som Jan Åge Torp, Jan Hanvold og mange med dem er. Hadde de satt seg
på siste benk og vært som ham vi leser om i Lukas evangeliet skulle jeg tid
stilt, da hadde det vært en sak mellom ham og Gud.
Lukas 18. 9
Han sa også denne lignelse til nogen som stolte på sig selv at de var
rettferdige, og foraktet de andre: 10 To menn gikk op til templet for å bede;
den ene var en fariseer og den andre en tolder. 11 Fariseeren stod for sig selv
og bad således: Gud! jeg takker dig fordi jeg ikke er som andre mennesker:
røvere, urettferdige, horkarler, eller og som denne tolder. 12 Jeg faster to
ganger om uken, jeg gir tiende av all min inntekt. 13 Og tolderen stod langt
borte og vilde ikke engang løfte sine øine mot himmelen, men slo sig for sitt
bryst og sa: Gud! vær mig synder nådig! 14 Jeg sier eder: Denne gikk
rettferdiggjort ned til sitt hus fremfor den andre; for hver den sig selv
ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.
Men her
opphøyer en seg selv både til Apostler, Pastorer, TV-grundere og jeg vet ikke
hva. Stolthet og hovmodighet er det. De gjør seg selv så uanselige og så
uskyldige, bare de får kjødets og tankens vilje med inn i det nye livet, så
gjør de hva som helst. Falsk ydmykhet kaller bibelen dette, ikke for noe annet.
Kong Ussia
ble spedalsk
Kong Ussia
ble spedalsk og disse personene er allerede spedalske og vil spre sin
spedalskhet over alt der de kommer, derfor sier skriften at vi ikke engang skal
spisse i sammen med disse.
1Kor 5:11
men det jeg skrev til eder, var at I ikke skulde ha omgang med nogen som kalles
en bror og er en horkarl eller havesyk eller avgudsdyrker eller baktaler eller
dranker eller røver, så I ikke engang eter sammen med ham.
Vi skal på
ingen måte ta del i deres onde gjerning, hvis vi det gjør blir vi medskyldig.
At Emanuel Minos og mange andre støtter opp om spedalske mennesker som er
åndelig talt ulver i fåreklær, det synes jeg er ille! Ja direkte kvalmende og
ufyselig.
Hva er
løsningen?
Løsningen er
enkel. Distanser deg fra de som ikke lever som ordet sier. Og hold deg til dem
som lever og lærer rett. Dette er og forblir løsningen. Alle trenger vi Guds
nåde da vi alle kommer til kort, men det er allikevel kjøreregler i Guds ord og
i det åndelige livet med Jesus og i menigheten som vi må og skal forholde oss
til.
Gjengifte
for forkynnere gjør dem utelukket til tjenesten som Pastor og lærer
Når vi leser
Pastoral brevene som Paulus underviser om dette og andre steder kommer det
klart frem at gjengiftede forkynnere som troende er uskikket til tjeneste.
Akkurat som Kon Ussia var uskikket til å utføre tjenesten som Levittene skulle
gjøre, er alle som velger å gifte seg på nytt etter et samlivsbrudd. Dette er
ikke hva jeg eller du mener, men åndelige sannheter og dette er også en åndelig
lov. Tillater vi gjengiftede forkynnere, så kan vi bare sette døra på vidt gap
for Satan. Har vi gitt han lillefingeren så tar han også hele hånden, vær du
sikker!
Esra fik
alle gjengiftede til å skille seg – det er løsningen i dag også
Esra 10. 10
Da stod presten Esras op og sa til dem: I har båret eder troløst at og tatt
fremmede kvinner til hustruer, og dermed har I øket Israels skyld. 11 Så
bekjenn det nu for Herren, eders fedres Gud, og gjør hans vilje! Skill eder fra
de andre folk her i landet og fra de fremmede kvinner! 12 Da svarte hele folket
og sa med høi røst: Ja, som du har sagt, så er vi skyldige å gjøre. 13 Men
folket er tallrikt, og det er nu regntid, så vi ikke er i stand til å stå her
ute, og dette er et arbeid som ikke kan utføres på en dag eller to; for det er
mange av oss som har syndet i denne sak. 14 La derfor våre høvdinger stå frem
for hele folket, og la alle dem i våre byer som har tatt fremmede kvinner til
hustruer, møte til fastsatte tider sammen med de eldste og dommerne i hver by,
til vi får vendt vår Guds brennende vrede bort fra oss, og denne sak er
avgjort. 15 Bare Jonatan, Asaels sønn, og Jahseja, Tikvas sønn, satte sig imot
dette, og Mesullam og levitten Sabbetai støttet dem. 16 De hjemkomne gjorde da
som sagt var, og valgte presten Esras og nogen menn som var overhoder for sine
familier, og som alle var nevnt ved navn, og de trådte sammen på den første dag
i den tiende måned for å granske saken, 17 og de blev ferdig med alle de menn
som hadde tatt fremmede kvinner til hustruer, til den første dag i den første
måned. 18 Blandt prestenes sønner fant de nogen som hadde tatt fremmede kvinner
til hustruer; det var: av Josvas, Josadaks sønns sønner og hans brødre: Ma'aseja
og Elieser og Jarib og Gedalja; 19 de gav sin hånd på at de vilde skille sig
fra sine hustruer og ofre en vær av hjorden som skyldoffer for den skyld de
hadde pådradd sig.
Legg merke
til ordlyden i v. 19: «for den skyld de hadde pådradd sig».
Den skyld de
hadde pådradd seg, det er akkurat det Pastor Jan Åge Torp. Pastor Jan Hanvold
og alle andre som er skilt som en troende og som da etterpå som en troende
gifter deg. De pådrar seg selv skyld og alle andre som kommer i deres nærhet og
som står med dem på en eller annen måte. De påfør seg selv også skyld og blir
delaktig med dem i deres onde gjerning, som det er etter hva Guds ord lærer. Å
gifte seg etter et samlivsbrudd, det er utelukker hvis en ønsker og vil være en
Apostel, Profet eller i sannhet en betrodd Herrens tjener eller tjenerinne.
Jakob 3. 1.
Mine brødre! ikke mange av eder bli lærere, eftersom I vet at vi skal få dess
tungere dom!
2. Joh. b.
10 Dersom nogen kommer til eder og ikke fører denne lære, da ta ikke imot ham i
eders hus, og by ham ikke velkommen! 11 for den som byr ham velkommen, blir
medskyldig med ham i hans onde gjerninger.
Lukas 16. 18
Hver den som skiller sig fra sin hustru og gifter sig med en annen kvinne, han
driver hor, og hver den som gifter sig med en kvinne som er skilt fra sin mann,
han driver hor.
1. Kor. 7.
10 De gifte byder jeg, dog ikke jeg, men Herren, at en hustru ikke skal skille
sig fra sin mann; 11 men er hun skilt fra ham, da vedbli hun å være ugift eller
forlike sig med sin mann - og at en mann ikke skal skille sig fra sin hustru.
1. Tim. 5. 8
Men dersom nogen ikke har omsorg for sine egne, og mest for sine husfolk, han
har fornektet troen og er verre enn en vantro.
Efes. 5. 28
Så er mennene skyldige å elske sine hustruer som sine egne legemer. Den som
elsker sin hustru, elsker sig selv.
Relaterte
linker:
