Pastor
Jan Aage Torp raljerer på egen blogg som en bortskjemt liten unge at han ikke
får tilsvarsrett, men skriv da hva du mener på egen blogg og aksepter at
urettferdigheten er stor!
http://justismord.janchristensen.net/2018/01/nr-211-jan-aage-torp-har-delagt-sin.html
http://justismord.janchristensen.net/2017/12/nr-198-avisen-norge-i-dag-legger-selv.html
http://justismord.janchristensen.net/2018/02/nr-252-narreapostelen-jan-aage-torp.html
Avisen Vårt
Land har vel regner jeg med skrevet en 20 – 30 artikler om meg gjennom årens
løp?
Samtidig er
jeg blitt kastet ut av Verdidebatt for å ha sitert David Wilkerson.
Jeg har kun
en gang fått skrevet et tilsvar, og da fikk jeg max 10 linjer som var alt de kunne
gi meg. Jeg takket ja, og skrev.
Men jeg har
da egen blogg, og aksepterer at avisen Vårt Land raljerer som de vil.
Dette
skriver Pastor Jan Aage Torp på egen blogg.
Pastor Jan
Aage Torp har vært i det offentlige rom i 40 år – det ser ut som for meg at han
er en nybegynner med den sutringen. Det han opplever er dessverre «normalen» å
mene noe som er utenfor «godkjent».
Avisen Vårt
Land skriver da imot Torp, da vil de ikke slippe han til slik uten videre.
Dette er da en kjennesgjerning, selv kristne aviser er dessverre minst like
uredelige som verdslige aviser.
At Torp ikke
vet dette og sutrer slik viser bare på hvilket lavmål han holder på.
Glem da ut
avisen Vårt Land, du har da egen blogg og hjemmesider etc.
Samt avisen
Norge i dag som han skryter slik av, han får vel inn en artikkel der og et
«gjensvar» til avisen VL?
Nei, for en
barnslig bortskjemt mann som Torp fremstår som. Dette er noe vi alle opplever
som ikke er «inne» i varmen fullt ut!
Akkurat i
denne saken er jeg enig med Pastor Jan Aage Torp.
Skriver enn
noe imot en person, så skulle en selvfølgelig på lov å skrive og tale i den
avisen som skriver om en. Dette skulle vært «normalen».
Men den som
har vært med i den offentlige sfæren vet at slik er det ikke, ikke for noen av
oss.
Spesielt når
en taler imot en person, da har en også noe imot vedkommende. Da å tillatte
denne personen komme med et «motangrep» er det få som virkelig tillater det.
Jan Aage
Torp burde heller takket Gud, og se på dette at han ikke får imøtegå kritikken
og skrive imot avisen Vårt Land som en stadfestelse på sitt Apostel kall og
tjeneste. Skriften sier følgende:
1 Kor. 4. I
er alt blitt mette; I er alt blitt rike; uten oss er I blitt herrer! Ja, gid I
var blitt herrer, så vi kunde herske sammen med eder! 9 For mig tykkes at Gud har vist oss apostler
frem som de ringeste, som dødsdømte; for et skuespill er vi blitt for verden,
både for engler og for mennesker. 10 Vi er dårer for Kristi skyld, men I er
kloke i Kristus; vi er skrøpelige, men I er sterke; I er hedret, men vi er
æreløse. 11 Like til denne stund er vi både hungrige og tørste og nakne og
mishandlet og hjemløse og mødige, 12 idet vi arbeider med våre egne hender; vi
blir utskjelt - og vi velsigner; vi blir forfulgt - og vi tåler det; 13 Vi blir
spottet - og vi formaner; vi er blitt som utskudd i verden, en vemmelse for
alle, inntil nå.
Legg merke
til ordene som dette: «For mig tykkes at Gud har vist oss apostler frem som de
ringeste, som dødsdømte; for et skuespill er vi blitt for verden, både for
engler og for mennesker. Vi er dårer for Kristi skyld, vi er skrøpelige, idet
vi arbeider med våre egne hender; vi blir utskjelt - og vi velsigner; vi blir
forfulgt - og vi tåler det; Vi blir spottet - og vi formaner; vi er blitt som
utskudd i verden, en vemmelse for alle, inntil nå.»
Siden Jan
Aage Torp sier om seg selv at han er en apostel, da virker det underlig at han
klager over at han ikke får tilsvarsmulighet og rett.
Dette er noe vi alle opplever – urettferdig behandling
Dette er noe vi alle opplever – urettferdig behandling
Jan Aage
Torp skrev en artikkel for en tid tilbake der han påpekte sin sterke stilling.
Med andre ord, ei lita flue i fra Helvete og den «store» apostel skriker til.
La oss lese her hva Jan Aage Torp skriver i artikkelen, et lite utdrag.
Hvorfor
Torps «sterke stilling og metoder»?
Postet
den 06/07/2018 by Jan-Aage Torp
Skjermdump
fra artikkelen med noe påfølgende tekst.
Motstanden øker proporsjonalt med salvelsen.
Jeg opplevde
aldri motstand og hån før 1991. Pastor-årene fra 1983 til 1990 var krevende,
men mest på grunn av slitet med å finne vårt eget ståsted som pastor og
familie. Jeg var alltid «ung og lovende». Vi var tiljublet av de fleste.
Men motstand
og hån har fulgt min tjeneste gjennom de siste 27 år. Til tider har motstanden
og sviket vært så massivt at jeg har forsøkt å fortrenge minnene. Smertelige
erfaringer.
Et Mahatma
Ghandi-sitat har hjulpet meg igjennom de siste syv-åtte årene:
«Først ignorerer de deg, så ler de av deg,
så slåss de med deg og så vinner du.»
Ghandis vise
ord har gitt meg perspektiv, og det går i oppfyllelse idag for våre øyne!
Jeg ble
sjokkert i 1992 da avisen Vårt Land som alltid hadde vist meg respekt, begynte
plutselig å omtale meg respektløst. Respekt for den politisk korrekte Torp, men
straks jeg talte Roma midt imot, dro Vårt Land «kontroversiell-kortet».
Jeg husker
hvordan en (homofil) reporter hadde et radioinnslag på NRK Ukeslutt med meg i
1997 der han avspilte et lydopptak hvor en gruppe av homofile ropte taktfast og
hånende inn i mikrofonen om «Torps lille menighet». Størrelsen på menigheten
ble gjort til et poeng, ikke selve effekten av budskapet.
Det samme
skjedde i 2006-2007 da en kjenning i kristen-konservativ sammenheng i Norge
begynte å fortelle at han hadde «etterretning» som tilsa at Oslokirken «samler
bare 15-20 på dine møter». Hans konklusjon var derfor at jeg måtte ikke lenger
gis så stor plass i kristelige medier, og heller ikke i nasjonale medier. Igjen
gjaldt det størrelsen på menigheten, ikke budskapet.
I 2011
hamret bedrevitende mennesker i mediene om at jeg var så «farlig», vel vitende
om at jeg hadde lagt ned min offentlige virksomhet halvannet år før.
Og i 2018 opplever Fragell & Co
«schizofrent raseri» idet de prøver å finne ut av om jeg skal hånes som «liten
og ubetydelig», eller hånes som «mektig og farlig». Jeg ler.
Sannheten er
nok bare at Herren salver den Han vil, og Han står bak sitt levende ord.
Profeten Jeremias budskap i fangehullet lever fortsatt idag. Størrelsen på
forsamlingen betydde ingen ting den gangen, og heller ikke idag.
Oslokirken
har vokst en hel del i de siste åtte-ni måneder etter at vi etablerte oss i
hjertet av Oslo, og KKNs oppslutning øker kraftig. Men det er ikke størrelsen
som avgjør.
Motstanden øker proporsjonalt med salvelsen.
Det er klokt
å følge Herrens formaning gjennom Salmisten (Salme 105:15):
«Rør ikke dem som jeg har salvet, gjør ikke
ondt mot mine profeter!»
(Sitat
slutt.)
Sluttkommentar:
Pastor og
apostel Jan Aage Torp skriver følgende: «Motstanden øker proporsjonalt med
salvelsen!»
Dette sier
Torp selv, og at han har hatt konstant motstand de siste nesten tredve årene. Til
det vil jeg si velkommen etter. Likheten mellom meg og Torp er at vi møter
motstand, men hvordan vi takler den er det himmelvid forskjell på!
Torp sloss,
fighter, skremmer og anmelder de som han er klammeri med. Jeg sier i fra og
legger det bak meg. Overser, glemmer og søker å gjøre Guds vilje og finne nye
måter og veier å gå frem på i liv og tjeneste. Dette er stikke i strid med hva
Torp gjør. Tror faktisk her har Jan Aage Torp meget å lære av meg!
Se for mer her:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar