Nr. 461:
Intervju
med Torben Søndergaard som opplever mye av det samme som oss, der en må kjempe
kampene alene da de aller fleste troende ikke skjønner hvilken fordekt
kristendomsforfølgelse det er i Europa i dag!
Det er flere
ting her som er gjenkjennelig for meg, ikke minst det han nevner at troende
mennesker kan en ikke regne med i stormen. Det er kun Herren og noen få, en
liten rest som ikke har «bøyet» kne for denne verdens Gud Satan.
Det er også
andre ting i denne artikkelen, det er at Satan liker ikke at vi nevner demoner
og annet. Satan vil ikke bli avslørt, og gjort til kjenne.
For meg så
fremstår Torben Søndergaard som en mann som virkelig har fått kjent på kroppen
og sjelen at det koster å følge Herren.
Bilde av
kristendomshater og kristendomsforfølger Jan Aage Torp som er åpenbart en falsk
broder som apostelen Paulus omtaler.
2 Kor. 11. 26
Ofte har jeg vært på reiser, i farer i elver, i farer blandt røvere, i farer
fra mitt folk, i farer fra hedninger, i farer i by, i farer i ørken, i farer på
hav, i farer blandt falske brødre,
Legg merke
til i farer blant falske brødre, som endog går til politiet med falske
anmeldelser, ønsker for «brødre» fengsle og vil ha penger. Snakk om å være
kjeltring, og lyver i retten og lurer 1.4 Millioner ut av en person som er syk.
Intervjue
med Torben Søndergaard
– Inntil i
fjor var jeg stolt av ha dansk pass – av å være fra et land med frihet. Men jeg
har lært at den friheten gjelder bare om du ikke adlyder Guds Ord fullt og
helt, sier Torben Søndergaard.
Frykter
fengsel og barnevernskonflikt
Han er
grunnlegger og frontfigur for vekkelsesbevegelsen The Last Reformation – «den
siste reformasjon», som har følgere over store deler av verden, Norge
inkludert. Han har samlet flere hundre deltakere på helgekonferanser her til
lands, senest i Kristiansand for ett år siden.
TLR startet
i 2011 ut fra troen på at det er meningen å oppleve i dag det man leser om i
Apostlenes Gjerninger, ved at man vender tilbake til den samme typen
disippelliv som de første kristne levde. Bevegelsens relasjonelt baserte og
løst sammensatte nettverk spredte seg på kort tid til alle verdensdeler. I
Danmark hadde de den siste tiden hovedbase på en tidligere idrettsskole med
inntil 200 sengeplasser til bibelskoleelever og mulighet for stormøter med et
par tusen til stede.
Men i januar
i år ble alt snudd på hodet. Basen i Danmark er nedlagt og Søndergaard har tatt
med seg familien til USA. Dersom han vender hjem, frykter han både
fengselsstraff og konflikt med barnevernstjenesten.
– Jeg ser
skyldig ut
Norge IDAG
snakker med ham via internett mens han er på reise i Charlottesville, Virginia.
Der er han for å bli intervjuet på radio og tv. Amerikanske kristne medier fatter
interesse både for bevegelsen hans og for at han slår alarm om
kristenforfølgelse i Europa. Skandinaviske journalister har han hittil avvist å
snakke med etter at han flyttet, men han har valgt å gjøre et unntak.
– Før januar
i år ville jeg aldri ha trodd at det kunne skje at jeg skulle ta med meg min
kone og våre barn til et annet land og søke asyl, sier han.
Historien
begynner 2. januar. Da sendte dansk TV2 den første episoden av en
dokumentarserie i tre deler kalt «Guds beste børn». Han hadde tillatt et
kamerateam fra TV2 å følge tjenesten hans i halvannet år, etter at de hadde
forelagt at de ønsket å lage et program om hvordan mennesker får sine liv
forandret i møte med bevegelsen hans. «Du har noe annet å tilby enn
folkekirken, og vi vil fortelle de historiene», husker han at de fortalte.
I
virkeligheten laget de en serie om overtramp i ytterliggående religiøse
bevegelser. De omtalte ikke bare Søndergaard, men et knippe kristenledere og
organisasjoner der det tidligere har vært avdekket blant annet økonomisk
svindel og misbruk av barn. Midt i dette klippes Søndergaard inn.
– Da jeg så
den første episoden, tenkte jeg: «Jeg ser skyldig ut. Jeg ville ment at dette
var en skyldig mann, dersom det handlet om noen andre.» Det er på grunn av
måten serien er klippet på, sier predikanten, som også selv er filmskaper.
– Jeg
forsøker virkelig å leve et hellig liv og holde en høy standard i moralske
spørsmål etter å ha sett hva som har gått galt i så mange andre tjenester. Det
er tungt å få presentert et slikt bilde av seg selv, forteller han.
Denne uken
ble det kjent at tv-kanalen er blitt felt i Pressenævnet, den danske varianten
av Pressens Faglige Utvalg, for måten de fremstilte Søndergaard på. Men i
mellomtiden rullet snøballen.
Demonutdrivelser
I programmene
beskyldes han for å be psykisk syke kaste medisinen sin.
– Jeg
snakker ikke med folk om medisin. Men en «undercover» journalist som utga seg
for å søke forbønn, spurte meg om og om igjen om medisinbruk, og jeg forklarte
at Gud er større enn medisin. Det betyr ikke at syke mennesker skal kaste
medisinen sin, det ville være dumt. Men å fortsette på medisin etter å ha blitt
frisk, er like dumt. Det jeg anbefalte henne, var å gå og snakke med legen,
fortelle hvordan hun var blitt forandret og be ham ta henne av medisinen. Den
delen ble tonet ned i programmet.
Beskyldningen
som har skapt mest oppstandelse, er at barn skal ha blitt traumatisert av å
være vitne til demonutdrivelser i TLR. Som dokumentasjon viser TV2 i en mye
avspilt trailer et klipp av en liten gutt som står med buksene nede og gråter.
– De har
klippet dette sammen med forbønn fra andre samlinger vi har hatt, og fått det
til å se ut som han gråter på grunn av det. Denne gutten var med foreldrene
sine på et møte der vi hadde dåp. Gutten er autist. Han så dåpsbassenget og tok
av seg buksene fordi han ville bade. Da foreldrene nektet ham det, skrek han i
protest, forteller Søndergaard.
– Jeg har
evangelisert på gaten i 20 år og drevet ut demoner i ti år, og jeg har aldri
fått tilbakemeldinger fra noen som hevder å ha blitt traumatisert av å være
vitne til dette.
– Alt ble
mørkt
Han legger
ikke skjul på at det var tøft å oppleve hvordan venner og brødre vendte ham
ryggen, både i tv-serien og i debatten etterpå.
– 9. januar
er dagen jeg aldri vil glemme. Da så jeg traileren for den siste episoden av
serien, og forsto at folk som hadde jobbet sammen med oss, hadde gått ut og
løyet om oss. Da ble alt mørkt. Jeg tenkte at ingen noen gang kom til å stole
på meg igjen, og at ingen lenger ville tro på det jeg sto for. «Nå er jeg
ferdig i Danmark», tenkte jeg.
I løpet av
de påfølgende tre ukene var han ti ganger på nasjonal tv, og han ble en
gjenganger i nyhetsmediene. Nettverket av danske frikirker, Frikirkenet, tok
avstand og kalte metodene hans ekstreme. Psykologer og interesseorganisasjoner
advarte mot ham, og han ble omtalt på tv som «farlig». Forretningspartneren som
hadde investert i idrettsskolen som lokaler for TLR, tok avstand fra bevegelsen
fordi han mente Søndergaard kontrollerte for mye.
Loven ble
endret
Etter
mediekjøret opplevde Søndergaard det nødvendig å dra ut av landet for en
periode. 24. januar bestilte han billetter til USA, og 26. januar dro familien.
Snart fikk de en oppfatning om at det ikke ville være så enkelt å vende tilbake.
– Jeg fikk
høre om to lovendringer som var på gang, forteller han.
Den ene var
en ny lov om psykisk vold, som likestiller strafferammene for fysisk og psykisk
vold. Den ble vedtatt av Folketinget i mars. I de vedlagte politiske
bemerkningene til lovteksten, presiseres at en av handlingene som man legger
til grunn at skal defineres som psykisk vold, er å la barn eller
funksjonshemmede være vitne til demonutdrivelser. Søndergaard er ikke i tvil om
at loven er myntet på ham.
Den andre er
en endring i barnevernssystemet, i retning av den norske praksisen, der
barnevernstjenesten kan fjerne barn fra foreldre etter akuttvedtak uten å først
gå veien om domstolene.
– Allerede
før dette opplevde vi at barnevernstjenesten så mistenksomt på oss. Det begynte
da vi ga våre døtre hjemmeundervisning i stedet for å sende dem til den
offentlige skolen. I fjor høst ville de undersøke døtrene våre fordi jeg hadde
vært på en guttetur med menn – og noen tenåringer – fra bibelskolen vår, der vi
hadde slaktet og spist en høne, noe de mente var brutalt.
Derfor ble
han asylsøker
De besluttet
å gjøre tilværelsen i USA varig, og etter hvert så de ingen annen utvei enn å
søke asyl.
– Men det
finnes jo andre måter å få opphold i USA enn gjennom asylinstituttet...
– Vi ønsket
de første to en halv månedene å få arbeidstillatelse. Da håpet vi at ting ville
roe seg i Danmark. Men da jeg så hva skjedde med de nye lovene, forsto jeg at
det ikke var noen vei tilbake.
Søndergaard
advarer mot å tro at han er den eneste som risikerer forfølgelse som resultat
av loven om psykisk vold.
– I et helt
sekulært samfunn, der man ikke tror på demoner, Gud eller helbredelse, har man
nå laget en lov mot demonutdrivelse etter å ha sett et tv-program. Hva er neste
skritt? Kan barn bli traumatisert av å bli bedt for? Eller av å få høre
evangeliet forkynt? Dette er første skritt mot å ta bort trosfriheten. Folk kan
tro at dette bare rammer «ekstreme kristne» som gjør gale ting, men da skjønner
man ikke at dette er noe som rammer enhver gjenfødt troende som vil gjøre Jesu
gjerninger. Jeg har ikke gjort de tingene andre kristenledere i programmet har
gjort, men jeg holdes likevel for skyldig. Da kan alle komme til å bli
betraktet som skyldige. Troen vår på det danske systemet kollapset. Derfor
forlot vi landet.
Aldri
grått så mye
– På den ene
siden har dette vært det vanskeligste halvåret vi noen gang har hatt som
familie. Jeg har aldri grått så mye og aldri opplevd så mange sjokk. Men på den
annen side ser jeg virkelig Guds hånd i alt dette. Jesus har lovet oss
forfølgelse, sier Søndergaard.
– På mange
områder har Gud kalt oss til å være pionerer, gå foran. Jeg tror at det vi har
opplevd, er ment å forberede menigheten på hva som kommer. Jeg er kanskje den
første fra Skandinavia som søker asyl i et annet land på grunn av trosforfølgelse,
men jeg blir helt sikkert ikke den siste.
Foreløpig
går tiden i USA mest til å reise rundt og bygge relasjoner og bli kjent med
sitt nye land.
– Jeg har
ikke fått arbeidstillatelse ennå, så vi holder foreløpig ikke større
konferanser, forteller han.
Når det
kommer i orden, håper de å kunne bygge opp et nytt hovedkvarter.
– Det er et
senter i North Carolina som vi tror Gud vil gi oss, men vi har ikke fått det
ennå, røper han.
Ber kristne
være frimodige
– Hvorfor
var det nødvendig å legge ned hele organisasjonen i Danmark?
– Fordi jeg
dro. Hvis jeg kom tilbake igjen, kunne vi ha drevet skolen igjen. Jeg hadde en
stor del av undervisningen.
– Står
dere i gjeld?
– TLR har
ikke mye penger. Våre bøker og seminarer er gratis, for vi prøver å gjøre ting
annerledes enn det vanlige. Vi leide bygget og hadde utgifter ved å ha en skole
der, og da vi avsluttet brått, ble bygget stående uten studenter i flere
måneder. Vi pådro oss nærmere hundre tusen dollar i gjeld, men Gud har
forsørget så vi har fått betale ned alt sammen. Nå skylder vi ingen noe, men vi
har heller ingenting.
Han
forteller om hvordan en fremmed tok kontakt med dem da de ankom USA og hadde
fått tiltale fra Gud om å støte ham med en leilighet. Slik opplever han at Gud
har vært med.
– Jeg håper
at det som har skjedd med meg, ikke vil skape frykt i Skandinavia og Europa,
men at folk i stedet vil få frimodighet. Da Paulus var i fengsel, ba han de
kristne om å forkynne evangeliet med enda større frimodighet, sier Torben
Søndergaard.
(sitat
slutt.)