Nr. 461: Intervju med Torben Søndergaard som opplever mye av det samme som oss, der en må kjempe kampene alene da de aller fleste troende ikke skjønner hvilken fordekt kristendomsforfølgelse det er i Europa i dag!

Nr. 461:

Intervju med Torben Søndergaard som opplever mye av det samme som oss, der en må kjempe kampene alene da de aller fleste troende ikke skjønner hvilken fordekt kristendomsforfølgelse det er i Europa i dag!

Det er flere ting her som er gjenkjennelig for meg, ikke minst det han nevner at troende mennesker kan en ikke regne med i stormen. Det er kun Herren og noen få, en liten rest som ikke har «bøyet» kne for denne verdens Gud Satan.

Det er også andre ting i denne artikkelen, det er at Satan liker ikke at vi nevner demoner og annet. Satan vil ikke bli avslørt, og gjort til kjenne.

For meg så fremstår Torben Søndergaard som en mann som virkelig har fått kjent på kroppen og sjelen at det koster å følge Herren.

Bilde av kristendomshater og kristendomsforfølger Jan Aage Torp som er åpenbart en falsk broder som apostelen Paulus omtaler.

2 Kor. 11. 26 Ofte har jeg vært på reiser, i farer i elver, i farer blandt røvere, i farer fra mitt folk, i farer fra hedninger, i farer i by, i farer i ørken, i farer på hav, i farer blandt falske brødre,

Legg merke til i farer blant falske brødre, som endog går til politiet med falske anmeldelser, ønsker for «brødre» fengsle og vil ha penger. Snakk om å være kjeltring, og lyver i retten og lurer 1.4 Millioner ut av en person som er syk.

Intervjue med Torben Søndergaard

– Inntil i fjor var jeg stolt av ha dansk pass – av å være fra et land med frihet. Men jeg har lært at den friheten gjelder bare om du ikke adlyder Guds Ord fullt og helt, sier Torben Søndergaard.

Frykter fengsel og barnevernskonflikt

Han er grunnlegger og frontfigur for vekkelsesbevegelsen The Last Reformation – «den siste reformasjon», som har følgere over store deler av verden, Norge inkludert. Han har samlet flere hundre deltakere på helgekonferanser her til lands, senest i Kristiansand for ett år siden.

TLR startet i 2011 ut fra troen på at det er meningen å oppleve i dag det man leser om i Apostlenes Gjerninger, ved at man vender tilbake til den samme typen disippelliv som de første kristne levde. Bevegelsens relasjonelt baserte og løst sammensatte nettverk spredte seg på kort tid til alle verdensdeler. I Danmark hadde de den siste tiden hovedbase på en tidligere idrettsskole med inntil 200 sengeplasser til bibelskoleelever og mulighet for stormøter med et par tusen til stede.

Men i januar i år ble alt snudd på hodet. Basen i Danmark er nedlagt og Søndergaard har tatt med seg familien til USA. Dersom han vender hjem, frykter han både fengselsstraff og konflikt med barnevernstjenesten.

– Jeg ser skyldig ut

Norge IDAG snakker med ham via internett mens han er på reise i Charlottesville, Virginia. Der er han for å bli intervjuet på radio og tv. Amerikanske kristne medier fatter interesse både for bevegelsen hans og for at han slår alarm om kristenforfølgelse i Europa. Skandinaviske journalister har han hittil avvist å snakke med etter at han flyttet, men han har valgt å gjøre et unntak.

– Før januar i år ville jeg aldri ha trodd at det kunne skje at jeg skulle ta med meg min kone og våre barn til et annet land og søke asyl, sier han.

Historien begynner 2. januar. Da sendte dansk TV2 den første episoden av en dokumentarserie i tre deler kalt «Guds beste børn». Han hadde tillatt et kamerateam fra TV2 å følge tjenesten hans i halvannet år, etter at de hadde forelagt at de ønsket å lage et program om hvordan mennesker får sine liv forandret i møte med bevegelsen hans. «Du har noe annet å tilby enn folkekirken, og vi vil fortelle de historiene», husker han at de fortalte.

I virkeligheten laget de en serie om overtramp i ytterliggående religiøse bevegelser. De omtalte ikke bare Søndergaard, men et knippe kristenledere og organisasjoner der det tidligere har vært avdekket blant annet økonomisk svindel og misbruk av barn. Midt i dette klippes Søndergaard inn.

– Da jeg så den første episoden, tenkte jeg: «Jeg ser skyldig ut. Jeg ville ment at dette var en skyldig mann, dersom det handlet om noen andre.» Det er på grunn av måten serien er klippet på, sier predikanten, som også selv er filmskaper.

– Jeg forsøker virkelig å leve et hellig liv og holde en høy standard i moralske spørsmål etter å ha sett hva som har gått galt i så mange andre tjenester. Det er tungt å få presentert et slikt bilde av seg selv, forteller han.

Denne uken ble det kjent at tv-kanalen er blitt felt i Pressenævnet, den danske varianten av Pressens Faglige Utvalg, for måten de fremstilte Søndergaard på. Men i mellomtiden rullet snøballen.

Demonutdrivelser

I programmene beskyldes han for å be psykisk syke kaste medisinen sin.

– Jeg snakker ikke med folk om medisin. Men en «undercover» journalist som utga seg for å søke forbønn, spurte meg om og om igjen om medisinbruk, og jeg forklarte at Gud er større enn medisin. Det betyr ikke at syke mennesker skal kaste medisinen sin, det ville være dumt. Men å fortsette på medisin etter å ha blitt frisk, er like dumt. Det jeg anbefalte henne, var å gå og snakke med legen, fortelle hvordan hun var blitt forandret og be ham ta henne av medisinen. Den delen ble tonet ned i programmet.

Beskyldningen som har skapt mest oppstandelse, er at barn skal ha blitt traumatisert av å være vitne til demonutdrivelser i TLR. Som dokumentasjon viser TV2 i en mye avspilt trailer et klipp av en liten gutt som står med buksene nede og gråter.

– De har klippet dette sammen med forbønn fra andre samlinger vi har hatt, og fått det til å se ut som han gråter på grunn av det. Denne gutten var med foreldrene sine på et møte der vi hadde dåp. Gutten er autist. Han så dåpsbassenget og tok av seg buksene fordi han ville bade. Da foreldrene nektet ham det, skrek han i protest, forteller Søndergaard.

– Jeg har evangelisert på gaten i 20 år og drevet ut demoner i ti år, og jeg har aldri fått tilbakemeldinger fra noen som hevder å ha blitt traumatisert av å være vitne til dette.

– Alt ble mørkt

Han legger ikke skjul på at det var tøft å oppleve hvordan venner og brødre vendte ham ryggen, både i tv-serien og i debatten etterpå.

– 9. januar er dagen jeg aldri vil glemme. Da så jeg traileren for den siste episoden av serien, og forsto at folk som hadde jobbet sammen med oss, hadde gått ut og løyet om oss. Da ble alt mørkt. Jeg tenkte at ingen noen gang kom til å stole på meg igjen, og at ingen lenger ville tro på det jeg sto for. «Nå er jeg ferdig i Danmark», tenkte jeg.

I løpet av de påfølgende tre ukene var han ti ganger på nasjonal tv, og han ble en gjenganger i nyhetsmediene. Nettverket av danske frikirker, Frikirkenet, tok avstand og kalte metodene hans ekstreme. Psykologer og interesseorganisasjoner advarte mot ham, og han ble omtalt på tv som «farlig». Forretningspartneren som hadde investert i idrettsskolen som lokaler for TLR, tok avstand fra bevegelsen fordi han mente Søndergaard kontrollerte for mye.

Loven ble endret

Etter mediekjøret opplevde Søndergaard det nødvendig å dra ut av landet for en periode. 24. januar bestilte han billetter til USA, og 26. januar dro familien. Snart fikk de en oppfatning om at det ikke ville være så enkelt å vende tilbake.

– Jeg fikk høre om to lovendringer som var på gang, forteller han.

Den ene var en ny lov om psykisk vold, som likestiller strafferammene for fysisk og psykisk vold. Den ble vedtatt av Folketinget i mars. I de vedlagte politiske bemerkningene til lovteksten, presiseres at en av handlingene som man legger til grunn at skal defineres som psykisk vold, er å la barn eller funksjonshemmede være vitne til demonutdrivelser. Søndergaard er ikke i tvil om at loven er myntet på ham.

Den andre er en endring i barnevernssystemet, i retning av den norske praksisen, der barnevernstjenesten kan fjerne barn fra foreldre etter akuttvedtak uten å først gå veien om domstolene.

– Allerede før dette opplevde vi at barnevernstjenesten så mistenksomt på oss. Det begynte da vi ga våre døtre hjemmeundervisning i stedet for å sende dem til den offentlige skolen. I fjor høst ville de undersøke døtrene våre fordi jeg hadde vært på en guttetur med menn – og noen tenåringer – fra bibelskolen vår, der vi hadde slaktet og spist en høne, noe de mente var brutalt.

Derfor ble han asylsøker

De besluttet å gjøre tilværelsen i USA varig, og etter hvert så de ingen annen utvei enn å søke asyl.

– Men det finnes jo andre måter å få opphold i USA enn gjennom asylinstituttet...

– Vi ønsket de første to en halv månedene å få arbeidstillatelse. Da håpet vi at ting ville roe seg i Danmark. Men da jeg så hva skjedde med de nye lovene, forsto jeg at det ikke var noen vei tilbake.

Søndergaard advarer mot å tro at han er den eneste som risikerer forfølgelse som resultat av loven om psykisk vold.

– I et helt sekulært samfunn, der man ikke tror på demoner, Gud eller helbredelse, har man nå laget en lov mot demonutdrivelse etter å ha sett et tv-program. Hva er neste skritt? Kan barn bli traumatisert av å bli bedt for? Eller av å få høre evangeliet forkynt? Dette er første skritt mot å ta bort trosfriheten. Folk kan tro at dette bare rammer «ekstreme kristne» som gjør gale ting, men da skjønner man ikke at dette er noe som rammer enhver gjenfødt troende som vil gjøre Jesu gjerninger. Jeg har ikke gjort de tingene andre kristenledere i programmet har gjort, men jeg holdes likevel for skyldig. Da kan alle komme til å bli betraktet som skyldige. Troen vår på det danske systemet kollapset. Derfor forlot vi landet.

Aldri grått så mye

– På den ene siden har dette vært det vanskeligste halvåret vi noen gang har hatt som familie. Jeg har aldri grått så mye og aldri opplevd så mange sjokk. Men på den annen side ser jeg virkelig Guds hånd i alt dette. Jesus har lovet oss forfølgelse, sier Søndergaard.

– På mange områder har Gud kalt oss til å være pionerer, gå foran. Jeg tror at det vi har opplevd, er ment å forberede menigheten på hva som kommer. Jeg er kanskje den første fra Skandinavia som søker asyl i et annet land på grunn av trosforfølgelse, men jeg blir helt sikkert ikke den siste.

Foreløpig går tiden i USA mest til å reise rundt og bygge relasjoner og bli kjent med sitt nye land.

– Jeg har ikke fått arbeidstillatelse ennå, så vi holder foreløpig ikke større konferanser, forteller han.

Når det kommer i orden, håper de å kunne bygge opp et nytt hovedkvarter.

– Det er et senter i North Carolina som vi tror Gud vil gi oss, men vi har ikke fått det ennå, røper han.

Ber kristne være frimodige

– Hvorfor var det nødvendig å legge ned hele organisasjonen i Danmark?

– Fordi jeg dro. Hvis jeg kom tilbake igjen, kunne vi ha drevet skolen igjen. Jeg hadde en stor del av undervisningen.

– Står dere i gjeld?

– TLR har ikke mye penger. Våre bøker og seminarer er gratis, for vi prøver å gjøre ting annerledes enn det vanlige. Vi leide bygget og hadde utgifter ved å ha en skole der, og da vi avsluttet brått, ble bygget stående uten studenter i flere måneder. Vi pådro oss nærmere hundre tusen dollar i gjeld, men Gud har forsørget så vi har fått betale ned alt sammen. Nå skylder vi ingen noe, men vi har heller ingenting.

Han forteller om hvordan en fremmed tok kontakt med dem da de ankom USA og hadde fått tiltale fra Gud om å støte ham med en leilighet. Slik opplever han at Gud har vært med.

– Jeg håper at det som har skjedd med meg, ikke vil skape frykt i Skandinavia og Europa, men at folk i stedet vil få frimodighet. Da Paulus var i fengsel, ba han de kristne om å forkynne evangeliet med enda større frimodighet, sier Torben Søndergaard.

(sitat slutt.)

Nr. 460: Det er åpenbart at det er en del av Pastor og narreapostel Jan Aage Torps karakter, å bløffe seg ut av situasjoner på å spille krenket da det er ingen som er så frekk og freidig i det offentlige rom som ham!

Nr. 460:

Det er åpenbart at det er en del av Pastor og narreapostel Jan Aage Torps karakter, å bløffe seg ut av situasjoner på å spille krenket da det er ingen som er så frekk og freidig i det offentlige rom som ham!

Sannheten er at hat-Pastoren Jan Aage Torp er en såret og stolt mann.

Hva er det som har såret ham? 

Slik jeg ser det, så er det åpenbart de veldige profetiene han har hatt gjennom hele sitt liv, og ingen av dem har slått til!

Det er egentlig her hele bløffen og krenkelsene til Torp har sitt opphav.

Nå i det siste er det avisen Vårt Land som har fått unngjelde den «store» Høvdingen. Men han skjønner ikke at det er han som er problemet, ingen andre.

Det er ikke meg som er problemet som han hevder ved enkelte anledninger.

Der han langer ut imot meg og Levi Fragell som to personer som står i sammen for å skade ham.

Jeg kjenner overhode ikke Levi Fragell, han er en hedning på vei imot fortapelsen. Det samme som Torp er, som lever i synd med sitt liv.

Pastor Jan Aage Torp er egentlig to personer I èn person.

En som krenkere andre konstant!

En som selv ikke tåler å bli krenket!

Med andre ord, tro på en slik person. Da er en blitt rundlurt, mannen er åpenbart schizofren, «høy på seg selv», narresist og en manipulator.

Bare den siste uken har Pastor Jan Aage Torp vært i klammeri med NRK og avisen Vårt Land.

Med samme begrunnelse som han gikk til Oslo politiet med, at han er krenket, sjikanert og det er så urettferdig det Pastor Torp opplever.

Andre hadde vært flaue, men hva skriver Torp etterpå?

At han har vunnet seier og får en stadig sterkere stilling etc.

Mannen har en virkelighetsforståelse som er helt hinsides.

En slik mann trodde politiet og domstolene på, det er som en ikke tror det!

Les selv hva Jan Aage Torp skriver om dette på egen blogg.

Han er egentlig tatt med «buksene» nede, men innbiller seg selv og leserne at han har vunnet en seier, hele saken er en stor personlig tragedie!

At både Ekko og avisen Vårt Land som var så «dumme» å omtale og nevne ham, nå «kryper» til korset er nok ikke sannheten. De inngår vel et «forlik» med Torp for aldri å nevne ham mer? 

Det er min erfaring, en slik farlig manipulator er det beste å advare imot, dernest la han gå i glemmeboka.

Jeg for min del vet ikke hvor Torp bor, har møter eller noe. Slik kommer det til å forbli også.

 https://janaagetorp1.wordpress.com/2019/08/16/kringkastingssjefen-tar-mediaetikken-pa-alvor/

 

 https://janaagetorp1.wordpress.com/2019/08/25/minnelig-ordning-mellom-vart-land-og-jan-aage-torp/

Nr. 459: Advokat Brynjar Meling har helt rett og domstolene tar feil angående lovanvendelsen som er brukt imot meg er kun for et skittent spill fra politiets og domstolenes side for å drive med kristendomsforfølgelse!

Nr. 459:

Advokat Brynjar Meling har helt rett og domstolene tar feil angående lovanvendelsen som er brukt imot meg er kun for et skittent spill fra politiets og domstolenes side for å drive med kristendomsforfølgelse!

Bilde av min glimrende advokat Brynjar Meling.

Det har i bunn og grunn vært en skitten «kampanje» imot meg fra Torp, politiet og domstolenes side. Tidenes justismord uten tvil da det jeg er dømt for ikke var med i siktelsen eller ble drøftet i retten.

Utenom det, så er også lovparagrafen som er brukt imot meg, et misbruk.

Straffelovens § 390a «for ved plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd å ha krenket en annens fred.» Har jeg aldri vært i nærheten av å bryte da jeg aldri noen gang har plaget Torp. Det er han som har oppsøkte meg, han har oppsøkt min blogg og ellers hva jeg har skrevet og talt.

Med andre ord, dette er et misbruk av Norsk lov, kun for å få tatt meg.

Derfor må vi slå det fast at «kampanjen» imot meg fra narreapostel Jan Aage Torp, Manglerud politikammer og domstolene her i Norge er ikke noe annet enn kristendomsforfølgelse. Uten dette elementet, hadde denne saken aldri vært aktuell. Det er eneste grunn for å få tatt meg, er at jeg holder frem Guds ord, og det blir jeg også hatet, mislikt og løyet på.

Ordskifte!

Det som er blitt skrevet i denne saken, da mengde kommer av et langt ordskifte. Der Torp, nettstedet Søkelys, falske Smyrna bloggen og andre aktører har gjennom flere år skrevet dirkete til og imot meg. Som jeg stort sett har svart igjen på den Himmelske blogg. Dette er så langt i fra straffelovens § 390a «for ved plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd å ha krenket en annens fred.» Det er mulig å komme, denne lov er jeg dømt etter.

Hør her Brynjar Meling tale i Borgarting Lagmannsrett, der han klart viser til at denne lovparagraf har jeg aldri overtrådt.

https://www.youtube.com/watch?v=AnLmUHtMdB8&t=5108s

Tidenes Justismord!

1.)               Det jeg er dømt for sto aldri i siktelsen.

2.)               Det jeg er dømt for er aldri blitt drøftet i noen rett i Norge.

3.)  Lovparagrafen, straffelovens § 390a «for ved plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd å ha krenket en annens fred.» Taler om helt andre ting enn hva jeg har gjort. Jeg har aldri sendt en SMS til Torp, har aldri oppsøkte han på møter eller privat. Mannen vet jeg ikke engang hvor bor og er ikke interessert i det heller. Mannen vet jeg ikke noe om, og har aldri truet eller forbannet ham. Kun skrevet på den Himmelske blogg stort sett. Aldri skrevet engang på Torps mange nettsider, ikke noen ganger så langt jeg kan erindre. Men han oppsøker meg, ikke minst på nettet der han ikke kan få «nok» av meg. Skriver om meg gjentatte ganger, det er han som oppsøker meg, jeg aldri ham.

Sluttkommentar:

Avslutter med en artikkel skrevet for noen år siden, som er like aktuell i dag.

Nr. 4:

Medierettsadvokat Jon Wessel-Aas reagerer på at brudd på Straffelovens paragraf 390a «for ved plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd å ha krenket en annens fred» ligger til grunn i saken mot meg!

Torodd Fuglesteg som har bryt helt åpenbart Straffelovens paragraf 390a som Oslo politiet prøver å ta meg for.

Samt Ansgar Braut som er hans fiktive navn. Det er de 2 som har bryte Straffelovens paragraf 390a, ikke jeg!

Leser en paragraf 390 a, så er det akkurat hva disse 2 har holdt på med.

De har sendt drøssevis av mailer til meg, min kone, min kones jobbmail, til min kones overordnede, til min arbeidsplass, twittermeldinger til min sønn og drøssevis med annet!

Hva har jeg gjort? Ikke sendt en eneste melding eller noe til noen!

Med andre ord, politiet har rett og slett ikke gjort jobben sin. Derfor gleder jeg meg til rettsaken den 5. april kl. 9.00 på morgenen i Borgating lagmansrett her i Oslo by!

http://www.vl.no/nyhet/en-horebukk-dom-kan-fore-til-at-ferre-ytrer-seg-1.677271

Bilde av Torodd Fuglesteg som har bryt helt åpenbart Straffelovens paragraf 390a som Oslo politiet prøver å ta meg for. Samt Ansgar Braut som er hans fiktive navn. Det er de 2 som har bryte Straffelovens paragraf 390a, ikke jeg!

Oslo politiet og Oslo Tingrett møter klar motstand fra alle hold med deres dom og behandling av meg!

Dette sier: Medierettsadvokat Jon Wessel-Aas reagerer på at brudd på Straffelovens paragraf 390a «for ved plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd å ha krenket en annens fred» ligger til grunn i saken mot pastor Jan Kåre Christensen.

Videre sier Medierettsadvokat Jon Wessel-Aas følgende da han blir intervjuet i avisen Vårt Land:

– En horebukk-dom kan føre til at færre ytrer seg

Advokat mener en dom i saken mot pastor Jan Kåre Christensen vil gjøre grensene for ytringsfrihet mindre tydelige.

Høsten 2014 beskyldte pastor og blogger Jan Kåre Christensen pastor Jan-Aage Torp for å være «horebukk» og «gammel gris». Onsdag møttes de i retten.

Christensen er tiltalt etter straffelovens paragraf 390a for å ha krenket Torps «fred», ved blant annet å hevde i et stort antall blogginnlegg at pastoren levde i hor fordi han har giftet seg på nytt.

Medierettsadvokat Jon Wessel-Aas reagerer på at brudd på Straffelovens paragraf 390a «for ved plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd å ha krenket en annens fred» ligger til grunn i saken mot pastor Jan Kåre Christensen.

– Jeg kan ikke kommentere detaljene i saken, men jeg synes i prinsippet at det er spesielt at denne paragrafen blir brukt, fordi det her er snakk om ytringer i en blogg. Christensen oppsøker altså ikke Torp på telefon, tekstmelding eller på annen måte direkte, men skriver hva han mener om ham som pastor i bloggen. Det ligger utenfor kjerneområdet den aktuelle bestemmelsen, sier Wessel-Aas, som understreker at han kun kjenner saken gjennom opplag i Vårt Land og ved å ha lest selve tiltalebeslutningen.

Wessel-Aas viser til at den nevnte bestemmelsen i straffeloven fra gammelt av er blitt kalt «telefonsjikaneloven».

– Det er klart at mobbing og trakassering i sosiale medier over tid kan gjøre at folk ikke orker å være der mer. Men jeg synes likevel det er viktig at domstolen ikke utvider straffebestemmelsen til å omfatte for mye. Det er et poeng å være så konkret som mulig når en skal begrense ytringsfrihet gjennom lovgivning, sier Wessel-Aas.

Utsagn som «å leve i hor» gjør det mer nærliggende å bruke injurieretten, mener advokaten. Injurier er avkriminalisert i den nye straffeloven og kan dermed kun danne grunnlag for sivilt søksmål. Det virker mer relevant i denne saken, ifølge ham.

– Jeg mener det er fare på ferde dersom paragrafen i straffeloven blir utvidet ved å legge til noe som ikke lenger er kriminelt, sier Wessel-Aas.

Offentlig person. – Hvilke konsekvenser kan en eventuell dom få?

– Dersom det blir en straffedom i tråd med tiltalen, mener jeg mye annet kan dømmes på samme måte. Det vil gjøre grensene for ytringsfrihet lite tydelige, noe som igjen kan føre til at folk unngår å ytre seg, svarer Wessel-Aas og viser til at det uansett finnes bestemmelser til vern mot usanne beskyldninger, krenkelser av privatlivets fred, trusler og oppfordring til vold.

Wessel-Aas peker på at Torp er en kjent skikkelse i Kristen-Norge og langt på vei i samme posisjon som mange politikere.

– Rommet må være større når det dreier seg om ytringer om offentlig personer.

Christensen er uenig i hvordan Torp praktiserer forholdet mellom liv og lære, altså hans tolkning av bibelske tekster, fremhever Wessel-Aas.

– Også der skal takhøyden være stor. Men det er selvsagt grenser for hva en kan beskylde noen for

Dette sier advokat Brynjar Meling:

Mangler ved tingrettens dom

Det kan i anledning foregående avsnitt nevnes at en mangel ved tingrettens dom, er at retten heller ikke i tilstrekkelig grad har lagt vekt på at Torp er en offentlig person, og således må ha en høyere tålegrense for hva han skal akseptere av angrep på hans aktivitet.

Videre har heller ikke retten lagt tilstrekkelig vekt på at Torp erkjente i retten at han har kalt Christensen for «Anders Behring Breivik sympatisør» ved et par anledninger, og har kalt ham demon, lysleder, ryktespreder, mv. Ut i fra prinsippet om provokasjon retorsjon er dette i seg selv omstendigheter som skulle tilsi frifinnelse. Fornærmedes bidrag til debatten har ikke på noen måte bidratt til å dempe konfliktnivået i debatten, slik at det uansett er det uttalelser som bidrar til høyne hva Torp må tåle av angrep.

Rettsanvendelsesanken.

Det anføres dog som den sentrale anførselen – og det  prinsipielle ved anken - knytter seg til anvendelsen av straffeloven av 1902 § 390 a. Det anføres at å anvende denne på blogginnlegg, uavhengig hvor omfattende en bloggvirksomhet er – i realiteten innebærer at bestemmelsen gjøres til gjenstand for en utvidende tolkning. 

Det er sikker rett at man på ytringsfrihetens område heller må tolke en straffebestemmelse innskrenkende, dersom bestemmelsen kommer i konflikt med konvensjonsforpliktelsene. I dette tilfellet  kommer strl. § 390 a  i konflikt med ytringsfriheten. I tillegg til å være beskyttet av grunnloven, nærmere bestem i Grl. § 100, så er den  konvensjonsfestet i EMK Art. 10 og SP art 18 og 19.

Tingretten tar i sin avgjørelse et riktig utgangspunkt ved å slå fast at bestemmelsen rammer den som "ved skremmende eller plagsomme opptreden eller annen hensynsløs atferd som krenker en annens fred ".

Tingretten bruker forarbeidene feil. Ot.prp.nr. 41 (1954-55) s. 20-55 er i seg selv et rettslig argument som taler for frifinnelse med en domfellelse. Det vises til anførslene nevnt tidligere, sammenholdt med at forarbeidene sier "avgjørelsen må foretas konkret og omstendigheter som tid, sted og fornærmedes individuelle forhold vil få betydning for bedømmelsen". Videre fremkommer det i forarbeidene at "inn under uttrykket 'plagsomme opptreden' går for eksempel sjikanøse telefonoppringninger.

Det er et sentralt element i så vel forarbeider som i relevant rettspraksis, at det  pekes på aktiviteter som retter seg direkte mot en person; altså at man ringer, sender meldinger, eller oppsøker personer eller dens nærområde. Dette har ikke Jan Kåre Christensen gjort.

Som det fremkommer av Rt. 2014 s. 669 avsnitt 17-18 er det «sinnets integritet» som vernes av bestemmelsen og «kun alvorlige krenkelser som rammes». Retten drøfter på side 5-6 forsvarers anførsler om at blogginnlegg ikke rammes fordi det ikke er rettet direkte mot Torp. Retten kommer likevel til på s. 6 at det at innleggene er publisert på internettet og  kommer til at dette ikke utelukker  anvendelsen av § 390 a.  Dette er en formulering som man i seg selv kan stille spørsmål om ikke innebærer en utvidende tolkning av ordlyden i strl. § 390 a) og således allerede på dette pkt. krenker klarhetsprinsippet i EMK art 7 og legalitetsprinsippet i grl. § 96.

Vanskeligere blir det når tingretten finner støtte for sitt syn i underrettspraksis. Verken Oslo tingrettsavgjørelse i 2013-111-859, RG 208-1499, eller  THEDM 2004-3964 kan tas til inntekt for å anvende strl. § 390 a på blogginnlegg. Det er i begge disse avgjørelser, snakk  om handlinger som nettopp retter seg mer direkte mot personer. 

Når retten i tillegg  fremhever at blogginnleggene er åpne tilgjengelige for enhver og indekseres slik at de får treff på Torps man på søkemotorer som Google, viser det jo nettopp at man er utenfor privatsfæren.  Det er ikke slik at man kan innfortolke at den som da «rammes» kan anse å ha  mottatt  meldingen når den  er kommet til hans kunnskap - siden  siktedes  aktivitet har  et slikt omfang og intensitet som  i Torp og Christensens tilfelle.

Her foretar retten ikke bare en utvidende tolkning av straffebestemmelsen men de «strekker» også faktum, noe som kan være et like strengt brudd på legalitetsprinsippet. Retten  bruker   RG 2008 s. 1499 som grunnlag for  sitt standpunkt,  uten å drøfte eller på noen måte anføre hvorfor denne er relevant. Herifra påpekes at i  RG 2008 s. 1499 hadde domfelte hengt opp hundre plakater i fornærmedes nærmiljø, der fornærmede var navngitt og gitt opplysninger om at han var straffedømt. Faktum i den saken er altså – i motsetning til vår sak -  at den domfelte har oppsøkt fornærmedes nærmiljø og hengt ham ut i offentlige oppslag. Dette er noe annet enn å legge dette åpent i en blogg.

Her kan det nevnes at retten har sett bort i fra det faktum at Torps egne aktiviteter har bidratt til å spre informasjonen.  Det kan i den anledning vises til at den første som omtalte Oslo tingretts dom mot Christensen, var Torp i sin blogg. Det viser at det ikke er privatlivet Torp er opptatt av å beskytte ved å anmelde Christensen, men han gjør dette som en del av deres «kamp». Det anføres her at rettsvesenet skal være varsomme med å la seg bruke. Det er derfor isolert sett riktig når politiet har henlagt Christensens anmeldelser mot Torp, men det er altså feil å opprettholde andre veien.

Retten bringer også inn forhold knyttet til Torps ektefelle. Som påpekt av forsvareren i tingretten ville muligens Torps ektefelles privatliv hatt et større krav på beskyttelse enn Torp selv. Torps ektefelle er ikke en offentlig person, det er Torp. Dette ligger dog utenfor forelegget.

Forholdet til ytringsfrihetens vern i Grl. § 100 og EMK art. 10, SP art 18 og 19 er heller ikke  riktig vurdert av Oslo tingrett. Tingretten  henviser til LB - 2015 - 24004 hvor det uttales at "det er riktignok på det rene at ytringer som isolert sett ikke er straffbare, kan rammes av straffeloven 390 a. Forutsetningen er at de forekommer i et antall og på tidspunkter som gjør det særlig plagsomt for mottakeren".

Dette viser nok en gang at utgangspunktet er feil. Når Borgarting lagmannsretten i den saken påpeker antall og tidspunkter som å gjøre det "særlig plagsomt" viser det nok en gang at grunnforutsetningen er at henvendelsene må rette seg direkte mot en person. Henvisning til Rt. 2010 s. 845 i den aktuelle lagmannrettsdommen viser at det dreier seg om direkte kontakt.  I Rt. 2010 s. 845 står vi overfor et tilfelle hvor lederen av utlendingsnemnda fikk gjentatt SMSer med krenkende og truende innhold.

Nærmere om det rettslige

Det følger av strl. § 1, 2.ledd, at straffelovgivningen gjelder med de begrensningene som følger av overenskomst med fremmed stat eller av folkeretten for øvrig. Christensen har derfor beskyttelse av så vel EMK art 10 som SP art 18 og 19.

Hans uttalelser er også beskyttet av Grunnlovens § 100. Det følger allerede av Kløftadommen Rt. 1976 s.1. at Grunnlovens bestemmelser som regulerer den enkeltes personlige frihet må ha en gjennomslagskraft som er betydelig.

Det anføres at tingrettens tolkning av utsagnene, medfører at domsresultatet kommer i strid med legalitetsprinsippet, klarhetsprinsippet og at domsresultatet krenker Jan Kåre Christensens religions- og ytringsfrihet.

Menneskerettighetsdomstolen har i flere avgjørelser fremhevet at ytringsfrihet er et av de helt fundamentale elementer i grunnlaget for et demokratisk samfunn. Det er fremhevet at denne frihet ikke bare omfatter rett til å fremsette utsagn som blir positivt mottatt eller som anses ufarlige, eventuelt ubetydelige, men også utsagn som virker støtende, sjokkerende eller som foruroliger.

I Oslo tingretts avgjørelse er ikke de strenge krav til begrunnelse for begrensning i ytringsfriheten oppfylt.  Selv om det bare er et bøteforhold, er det ikke forholdsmessighet mellom inngrepet og formålet med dette.

Etter EMD-praksis må unntak fra ytringsfriheten undergis en restriktiv fortolkning, jf. at det må være ”nødvendig”. Et sentralt element ved nødvendighetsvurderingen er om det foreligger et påtrengende samfunnsmessig behov for inngrepet - "pressing social need". Det vises til de såkalte "Spycatcher"-dommene, Serie A Nr 216, dommens punkt 60, og 217, dommens punkt 50.

I Christensens sak må dette vurderes opp i mot at alle de pådømte uttalelser  er hans syn  på teologiske spørsmål, eller provokasjoner fremsatt mot enten ham eller hans tro.

Når Høyesteretts flertall i Kjuusdommen Rt. 1997 s 1821, finner at utsagnene ikke er beskyttet av ytringsfriheten, er dette bl.a. basert på  følgende:

”Jeg kan ikke se at det av retten til å danne et politisk parti kan utledes at grupperinger som gjør dette, og ikler sine standpunkter formen av et partiprogram, skal stå fritt til å agitere for ethvert syn, uansett hvilke inngrep det måtte innebære over andre mennesker.”

For Christensen - som tufter sin rett til å komme med utsagnene, beskyttet av så vel religionsfriheten som ytringsfriheten, blir dette annerledes.  Han forfekter et syn som - om det er sjeldent nå - har stått i flere århundrer, og som ikke er uttrykk for at ”han ikler sine standpunkter formen av en religion”.

Det anføres også at uttalelsene er kommet som ledd i en offentlig debatt. En debatt som den som uttalelsene rammer også har deltatt i, og gjengjeldt.  En slik debatt er beskyttet av ytringsfriheten etter Grunnloven §100 som veier meget tungt. Å tillate ytringene fra en part og frata den som rammes av ytringene, retten til å ta til motmæle vil i seg selv stride mot ytringsfriheten

Skal strl § 390 a anvendes i denne saken, vil det bare kunne skje ved en utvidende tolking, av loven – noe som er utelukket, jf. legalitetsprinsippet  i Grunnloven § 96.

Det kommer klart frem i rettspraksis at tolkingen ikke bare må ta utgangspunkt i hvordan den alminnelige tilhører vil oppfatte utsagnene, jf. plenumskjennelsen i Rt-1997-1821 (Kjuus). Men man

”må også se utsagnene i lys av den sammenhengen de er fremkommet i”.

Det vises her til at utsagnene er normative, fremkommet i et bloggordskifte mellom personer som deler tro, og med referanser til ytrerens oppfatning av et felles trosgrunnlag.

Om tolkning av utsagnene sier Eggen Lov og Rett 1998 s 263:

”For ytreren blir rettsanvendelsen like lite forutberegnelig enten man ”lemper” på straffbarhetsvilkårene eller om man tolker ytringene fritt slik at de passer overens med disse vilkårene. En av hovedhensynene bak legalitetsprinsippet i norsk rett, og i allfall lovskravet EMK, er å sikre forutberegnelighet i rettsanvendelsen.

Han fortsetter senere på samme side:

”Når legalitetsprinsippet setter skranker for hvor langt i kontekstuell tolkning av straffeloven det akseptabelt å gå, ville det være inkonsekvent om domstolene skulle stå helt fritt i kontekstuell tolkning av ytringer”

Hensynet til både legalitetsprinsippet og ytringsfriheten tilsier at det er klare begrensninger i hvor langt man kan gå i å innfortolke et meningsinnhold og omstendigheter i utsagnene som ikke er direkte uttalt eller vedkjent.

Rettssikkerhetshensyn, særlig hensynet til forutberegnelighet, er fremhevet i   Rt.  2002 s. 1618. hensynet til ytringsfriheten innebærer

”at ingen bør kunne risikere strafferettslig ansvar ved at utsagn tillegges et meningsinnhold som ikke er uttrykkelig uttalt og heller ikke med rimelig stor sikkerhet kan utledes av sammenhengen”

Det vises her også til Eggen, Lov og rett 1998 s 264 hvor det fremkommer et annet hensyn:

”En fri tolkning innebærer foruten mindre forutberegnelig rettsanvendelse også større mulighet for sensur fra domstolens side av ytringer de misliker, kanskje av andre grunner enn de som ligger bak straffebudet”

Tolket som religiøse ytringer og utlegninger om Bibelens syn på gjengifte,  kan ikke ytringene dømmes. Når tingretten ser bort i fra det tolkningsalternativet, så ”skyver” man uttalelsen utenfor kjerneområdet i Grunnlovens § 100 om ytringsfrihet.

Rt 2002  s. 1618 Bootboysdommen er således relevant.  ”Bootboys” var en nynazistisk kamporganisasjon, som en lørdag formiddag på torget i Askim fremførte en appell med støtte til Hitler i anledning av Rudolf Hess’ 100-års dag.

”Hver dag raner, voldtar og dreper innvandrere nordmenn, hver dag blir vårt folk og land plyndret og ødelagt av jødene, som suger vårt land tomt for rikdom og erstatter det med umoral og unorske tanker.” Appellen ble avsluttet med   ”Sieg Heil- og Hitler-hilsener.”

Bootboys’ leder Terje Sjølie ble frifunnet. Uttalelsene ble funnet å være utledet av et politisk program mer enn å være konkrete trusler.  Flere av de fremmøtte var ikledd finlandshetter, og demonstrasjonen var av en militaristisk  kampfascistisk art. Uttalelsene falt foran innvandrere som gjorde sine ærend i Askim.  Christensens  uttalelser er kommer som tilsvar på handlinger som  han mener er i strid med Guds ord. Uttalelsene faller i Blogg hvor de fleste uttalelsene er svar på tiltale fra  personer som Christensen oppfatter som talerør for Torp. Sjølis uttalelser falt uprovosert overfor uskyldige mennesker.

Klarhetskravet

Enten man utvider ordlyden i loven, eller meningsinnholdet i utsagnet, kommer man i strid med klarhetskravet og legalitetsprinsippet.  Høyesterett har den 02.08.2012 avsagt en kjennelse, hvor klarhetsprinsippet blir drøftet:

Klarhetskravet har kommet til utrykk i flere avgjørelser i Høyesterett, herunder i avgjørelsen i Rt-2011-469, hvor spørsmålet var om bestemmelsen i straffeloven § 219 også gjaldt i forhold til tidligere samboere, selv om lovteksten bare omhandlet tidligere ektefeller. I avsnitt 9 heter det:

'En slik utvidelse av straffansvaret, sammenlignet med det som følger av ordlyden i § 219, må ha hjemmel i lov.

Jeg viser til Grunnloven § 96 og til EMK artikkel 7, jf. Rt-2009-780 avsnitt 21. Straffverdighet, eller andre reelle grunner som kan tale for å sidestille tidligere samboere med tidligere ektefeller, er ikke tilstrekkelig.'

Så kommer noe som er sentralt i Christensen-saken som ikke er tilstrekkelig vektlagt av tingretten

Lagmannsretten vil for sin del bemerke at kravet til klar lovhjemmel for straffansvar ikke minst vil være av betydning i saker hvor straffebudet innebærer en begrensing av ytringsfriheten

Under avsnitt 18 kommer Høyesterett med sitt syn.

Som lagmannsretten påpeker, må utgangspunktet ved vurderingen være det krav til klar hjemmel som gjelder i straffesaker, jf. Grunnloven § 96 og EMK artikkel 7. Det vises til Rt-2011-469 avsnitt 9, som er sitert i lagmannsrettens kjennelse.

Dette er utdypet i Rt-2012-313 avsnitt 29, der det heter:

«Det er uansett ikke avgjørende hva lovgiver måtte ha ment, når en eventuell lovgiverintensjon ikke har kommet tydelig til uttrykk i loven. Jeg viser til lovskravet i Grunnloven § 96 og i EMK artikkel 7, slik dette er forstått blant annet i Rt-2011-469. Av særlig interesse er avsnitt 9 og 12 i dommen, hvor det fremheves at straffbarheten må følge av loven, og at manglende støtte i ordlyden ikke avhjelpes ved at forholdet er klart straffverdig, og at lovgiver utvilsomt ønsket å ramme det.»

Subsidiært – innskrenkende tolkning av bestemmelsene

Det anføres subsidiært at dersom lagmannsretten skulle komme til at utsagnene krenker privatlivets fred, etter en alminnelig tolkning av lovbestemmelsene i strl. § 390 a, og at tingretten ikke har utvidet tolkningen av utsagnene på en måte som kommer i strid med EMK art 7 og Grl. § 96, så følger det av strl. § 1, 2. ledd, at hensynet til Christensens rettigheter - og våre forpliktelser - etter EMK og SP om ivaretakelse av den enkeltes religions- og ytringsfrihet, innebære at strl. § 390 a) i tilfeller hvor religions- og ytringsfriheten krenkes, må tolkes innskrenkende.

Sluttkommentar:

Nå har jeg gjennom ikke mindre enn tolv artikler prøvd å forklare saken slik jeg ser det (skrevet for noen år siden).

At hele saken imot meg er både feil lovanvendelse, det er kristendomsforfølgelse.

Samt at det er egentlig Torodd Fuglesteg og Ansgar Braut som har bryt den lov som Oslo politiet prøver å felle meg med.
Jeg har ikke bryt noen Norske lover på noen punkt!