torsdag 25. juli 2019

Nr. 426: Jan Aage Torp hevder på egen blogg at jeg skriver i «the dark web» for å spre løgn, rykter, hets og hat. Da skjønner jeg ikke hvorfor han anmeldte meg, da jeg ikke har forandret på skrivingen min de siste 10 årene!


Nr. 426:
Jan Aage Torp hevder på egen blogg at jeg skriver i «the dark web» for å spre løgn, rykter, hets og hat. Da skjønner jeg ikke hvorfor han anmeldte meg, da jeg ikke har forandret på skrivingen min de siste 10 årene!

Bilde av min advokat Brynjar Meling som påpekte i alle sine skriv, under rettsforhandlingene i Oslo tingrett og Borgarting Lagmannsrett at jeg hadde kun og alene skrevet på egen blogg og hjemmeside. 

Samt hadde hatt noen kommentarer i ordskifte på nettstedet Søkelys og null kommentarer om Torp i avisene Vårt Land og Dagen som Torp lister opp.




Da Meling også skrev ankeskriv til Norsk Høyesterett og menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg var argumentene de samme.
Nå, flere år etterpå skriver jeg ikke stort sett på andre fora enn mine egne. Da fortrinnsvis imot gjengiftede forkynnere som er, var og kommer til å være mitt hovedanliggende.
At Torp prøver enten å fortie dette eller fordreie dette, viser bare at min forkynnelse har rammet han. Selv om jeg kun skriver på «the dark web».
Det er underlig og foruroligende at Torp i dag kaller min skriving for «the dark web». Da er det foruroligende at han anmeldte meg da jeg skrev for 10 år siden, 5 år siden og i dag på de samme nettforanene.

Narreapostel Jan Aage Torp har en lengre artikkel om og imot meg på sin egen blogg onsdag 17. juli 2019.07.17 Der skriver Torp såpass mye usannheter, dritt og fordreining av både virkeligheten og sannheten at det er rett å ta opp noe av hans skriverier!

1.)                      Påstand i fra Jan Aage Torp: «Politiet tok ut siktelse mot ham på grunnlag av vår politianmeldelse.»

Svar:

Politiet har aldri tatt ut en siktelse imot meg og den Himmelske blogg.
Jeg fikk et forelgg på 10.000, - kr for å ha skrevet ting imot Torp som Oslo politiet ble forledet og ønsket å tro på. Det var et forelgg som jeg nektet å betale og som jeg bestred. Da er det vanlig prosedyre at det blir rettsak.

Regjeringen har skrevet følgende:
"Betaler ikke den botlagte frivillig, skal boten normalt inndrives. Statens innkrevingssentral og politiet kan tillate botlagte å betale boten i avdrag, jf. straffeprosessloven § 456 annet ledd første punktum. Ved avgjørelsen tas hensyn til beløpets størrelse og den skyldiges økonomiske evne. Slik tillatelse blir gitt ganske ofte.
Først etter at inndrivelse forgjeves er forsøkt, er det adgang til å fullbyrde den subsidiære fengselsstraffen, jf. straffeprosessloven § 456 fjerde ledd."

Dette vil si at staten vil kreve inndratt de midler/penger du måtte ha, og at det for deg ikke nytter å nekte. Et alternativ er også at du kan få nedbetale boten i avdrag.
Dersom staten ikke finner noen midler hos deg, vil du måtte sone dommen i fengsel.

Her var det mye prinsipper angående tros- og ytringsfriheten at det ble rettsak av det hele og jeg fikk også Advokat som Staten betalte hver krone for. Eneste jeg måtte betale egentlig var boten min og omkostninger på noen kroner.
Selve saken med Jan Aage Torp kostet meg egentlig kun anken til Strasbourg der jeg da måtte betale min Advokat Brynjar Meling dessverre mesteparten av de pengene denne drittsaken har kostet av penger. Vi har et hus som er vel verd x antall Millioner og fast jobb, som Staten hadde tatt lenge før det hadde blitt aktuelt med fengsel. Derfor har de hele tiden aldri vært snakk om noe annet enn en bot eller forelgg. Skrive siktelse er så langt bort i fra sannheten det er mulig å komme.

Dette skriver min advokat Brynjar Meling:
«I Oslo tingretts avgjørelse er ikke de strenge krav til begrunnelse for begrensning i ytringsfriheten oppfylt.  Selv om det bare er et bøteforhold, er det ikke forholdsmessighet mellom inngrepet og formålet med dette.»

Han skriver at det er kun et ”bøteforhold”.


2.) Påstand i fra Jan Aage Torp: «Dessverre er det en håndfull personer som søker sammen fortsatt på «the dark web» for å spre løgn, rykter, hets og hat. Men kloakk-nettforaene får følge av svært, svært få.»

Svar:

Siden bråkmaker og manipulator startet denne” hekseprosessen” og med falske anmeldelser imot meg og Himmelske blogg har det vel gått en 6 år.
Siden da har jeg ikke forandret på noen meninger og synspunkter.
Jeg har ikke nedlagt noen blogger og fjernet i utstrekning noen artikler eller noe annet. Kun eventuelt prøvd å få alt mellom meg og narreapostel Jan Aage Torp over på min nye blogg http://justismord.janchristensen.net/

Jeg har ei heller aldri skrevet på enkelte nettfora som Torp nevner som han skriver. 
Jeg har hatt noen justeringer og innskrenkelser. Med andre ord, Torp lyver og manipulerer da han anmeldte en blogg og en virksomhet som han kaller for «the dark web».
Men hvorfor kaller han meg for dette når alt er «som» før. Samt at han nå legger inn nye ord og vendinger for å manipulere og lyve. Torp anmeldte noe han i dag kaller for «the dark web». Mannen er en notorisk løgner og manipulator, han hører åpenbart hjemme kun en plass. Det er i fengsel eller å ha terrorisert sin egen familie og driver med falske anmeldelser.

3.) Påstand i fra Jan Aage Torp:
Dommen har hatt en god virkning.  Mange har sluttet med møkket i sosiale medier. Endog Vårt Lands debattforum Verdidebatt, som var arnestedet for rabiate hetsere, la ned sine åpne kommentarfelt. Avisen Dagens sjefredaktør Vebjørn Selbekk har etter hvert radert ut mye av uvesenet.

Svar:

Her kommer Jan Aage Torp med påstander som jeg ikke vil eller ønsker å utale med om i denne saken da disse påstander fra narreapostelens side har overhode ikke et gram med noe i vår sak å gjøre.

Det var dette som var hovedanliggende i min Advokat Brynjar Melings argumentasjon at jeg hadde skrevet alt om Torp på min egen blogg. Dette «husker» ikke Torp lengre, men doserer ut løgn og fordreining av sannheten.

Dette skriver min advokat Brynjar Meling til Norsk Høyesterett:
Feil lovanvendelse, strl. (1902) § 390a

Som retten i nest siste avsnitt på side 6 i dommen helt korrekt fastslår, har Norges Høyesterett ikke behandlet saker som gjelder strl. § 1902 § 390a (gjentatt i strl. (2005) § 266) i forhold til blogginnlegg eller annet, allment tilgjengelig materiale på internett.

Det anføres at lagmannsrettens lovanvendelse er feil, fordi det via internett å gjøre ytringer fornærmede finner krenkende tilgjengelig for en vid og ubestemt personkrets evt. må anses som en æreskrenkelse, ikke som «ved plagsom opptreden eller annen hensynsløs adferd å ha krenket en annens fred». Æreskrenkelser er ved ikrafttredelsen av strl. (2005) – i motsetning til videreføring av tidligere § 390a – gjort straffrie. Korrekt lovanvendelse ville ha medført straffrihet for ankende part, strl. (2005) § 3, jfr. siste avsnitt på side 5 i lagmannsrettens dom.

Strl. (1902) § 390a og strl. (2005) § 266 tilsikter etter sin ordlyd å beskytte fornærmedes «fred», ikke hans æresfølelse. Strl. (1902) § 246 rammet den som krenket «en annens æresfølelse» § 247 den som skadet «en annens gode navn og rykte» eller som ytret noe som var egnet «til å utsette ham for hat, ringeakt eller tap av den for hans stilling eller næring fornødne tillit». Både egen æresfølelse og omdømme i andres øyne er – som ordlyden klart viser – noe annet enn og vesensforskjellig fra fornærmedes «fred».

Av Grl. §§ 96, 1. ledd jfr. 113 og EMK art. 7 følger et klarhetskrav for så vidt gjelder lovhjemmel for straff. Lagmannsrettens lovanvendelse bærer– ut fra en følelse av straffverdighet – preg av å være en sterkt utvidende tolkning av strl. (1902) § 390a. Dvs. en for straffebestemmelsers del grunnlovs- og EMK stridig tolkning, anvendt for likevel å kunne ramme handlinger og ytringer som tidligere ble rammet av strl. (1902) §§ 246 og 247, etter at disse ikke ble videreført i den nye straffeloven, samt iflg. bestemmelsen i strl. (2005) § 3 skal lates straffrie også ved pådømmelse av eldre forhold etter lovendring.

Videre fastslår både Grl. § 100 og EMK art. 10 prinsippet om ytringsfrihet. Opphevelsen av de eldre straffebestemmelser vedr. æreskrenkelser må sees i lys av dette: Også ytringer som er ubehagelige, kontroversielle, til og med krenkende og sårende skal som det store og generelle utgangspunkt være straffrie. Når ytringene da heller ikke er rettet direkte til fornærmede – det hadde jo stått pastor Torp helt fritt helt å unnlate å lese akende parts blogg – og ikke påtvinges ham personlig på noe som helst vis, anføres det å være dobbelt konvensjons- og grunnlovsstridig å anse ytringene i Christensens blogg for straffbare uten å være beskyttet av ytringsfriheten.

Det anføres altså for det første å være i strid med klarhetskravet å tolke strl. (1902) § 390a utvidende på det vis lagmannsretten gjør, og for det andre at innholdet i de ytringer Christensen har kommet med ligger innenfor hva ytringsfriheten omfatter. § 390a kan uansett ikke innebære at ytringer som kanskje kunne, men ikke lenger kan straffes som ærekrenkelser i stedet straffes som krenkelse av en annens fred. En slik praksis blir etter ankende parts syn en uthulning og en omgåelse av et klart lovvedtak.

HR-2016-1015-A er ikke relevant i forhold til saken mot Christensen. I HR-2016-1015-A var det tale om en helt annen type straffbart forhold, hvor ordlyden i den aktuelle bestemmelsen også helt klart tar sikte på å omfatte et flertall av tenkelige modus, jfr. bl.a. at ordlyden omfatter påvirkning av fornærmede via tredjeperson («hans nærmeste»). Rt. 2010 s. 845 gjelder handlinger klart innenfor strl. § 390a, i og med at det var tale om (en eksepsjonelt stor mengde) emailer direkte til fornærmede.

De øvrige domsreferansene i lagmannsrettens dom eliminerer ikke behovet for en klargjørende vurdering av riktig rettsanvendelse gjennom en prejudikatdom av Norges Høyesterett.

Kontroversielle ytringer om navngitte personer, så vel angrep på livssyn som livsførsel, florerer på internett. Det at ytringer rettet til allmenheten kommer også den omtalte til kunnskap og kan falle denne tungt for brystet, må ikke bli en omveg til likevel å kunne straffeforfølge ytringer som lovgiver – klokt eller uklokt – ved vedtagelse og ikraftsettelse av ny straffelov med bred penn valgte å avkriminalisere.

Skal enkelte slike ytringer på nytt kunne straffes, er det etter vår rettsorden en lovgiveroppgave evt. å vedta nye hjemler for dette, under iakttagelse av de krav om ligger i Grunnloven, EMK og evt. andre relevante konvensjoner. At påtalemyndighet og domstoler legger andre hjemler på strekk for å ramme noe man – med rette eller urette – finner straffverdig, er nettopp hva Rt. 1952 side 989 – telefonsjikanedommen – innebærer at ikke skal finne sted.

Avslutnings påpekes også at så vel strl.(1902) § 390a som strl. (2005) § 266 mangler tilknytning til en provokasjons- og retorsjonshjemmel, slik man i strl. (1902) hadde i forhold til §§ 246 og 247, i form av strl. (1902) § 250. At heftige meningsytringer – så vel kun to parter i mellom som i det offentlige rom, f.eks. internett – hyppig forekommer nettopp i form at ytring og motytring, er et reellt hensyn som viser hvor viktig det er at slike forhold som striden mellom Jan Kåre Christensen og Jan-Aage Torp vurderes etter balanserte lovbestemmelser som er ment å regulere nettopp slike forhold, og ikke etter en hjemmel som har en helt annet historikk. Og ikke minst (i hvert fall opprinnelig) et helt annet formål.
(sitat slutt).

Det samme har advokat Jon Wessel Aas sagt ved flere anledninger. Her er noe av hva Wessel Aas har svart journalister:

Medierettsadvokat Jon Wessel-Aas reagerer på at brudd på Straffelovens paragraf 390a «for ved plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd å ha krenket en annens fred» ligger til grunn i saken mot pastor Jan Kåre Christensen.

– Jeg kan ikke kommentere detaljene i saken, men jeg synes i prinsippet at det er spesielt at denne paragrafen blir brukt, fordi det her er snakk om ytringer i en blogg. Christensen oppsøker altså ikke Torp på telefon, tekstmelding eller på annen måte direkte, men skriver hva han mener om ham som pastor i bloggen. Det ligger utenfor kjerneområdet den aktuelle bestemmelsen, sier Wessel-Aas, som understreker at han kun kjenner saken gjennom opplag i Vårt Land og ved å ha lest selve tiltalebeslutningen.

Wessel-Aas viser til at den nevnte bestemmelsen i straffeloven fra gammelt av er blitt kalt «telefonsjikaneloven».

– Det er klart at mobbing og trakassering i sosiale medier over tid kan gjøre at folk ikke orker å være der mer. Men jeg synes likevel det er viktig at domstolen ikke utvider straffebestemmelsen til å omfatte for mye. Det er et poeng å være så konkret som mulig når en skal begrense ytringsfrihet gjennom lovgivning, sier Wessel-Aas.

Utsagn som «å leve i hor» gjør det mer nærliggende å bruke injurieretten, mener advokaten. Injurier er avkriminalisert i den nye straffeloven og kan dermed kun danne grunnlag for sivilt søksmål. Det virker mer relevant i denne saken, ifølge ham.

– Jeg mener det er fare på ferde dersom paragrafen i straffeloven blir utvidet ved å legge til noe som ikke lenger er kriminelt, sier Wessel-Aas.

Offentlig person. – Hvilke konsekvenser kan en eventuell dom få?

– Dersom det blir en straffedom i tråd med tiltalen, mener jeg mye annet kan dømmes på samme måte. Det vil gjøre grensene for ytringsfrihet lite tydelige, noe som igjen kan føre til at folk unngår å ytre seg, svarer Wessel-Aas og viser til at det uansett finnes bestemmelser til vern mot usanne beskyldninger, krenkelser av privatlivets fred, trusler og oppfordring til vold.

Wessel-Aas peker på at Torp er en kjent skikkelse i Kristen-Norge og langt på vei i samme posisjon som mange politikere.

– Rommet må være større når det dreier seg om ytringer om offentlig personer.

Christensen er uenig i hvordan Torp praktiserer forholdet mellom liv og lære, altså hans tolkning av bibelske tekster, fremhever Wessel-Aas.

– Også der skal takhøyden være stor.

Ja til høyesterett.

Mediretts- og ytringsfrihet ekspert, advokat Jon Wessel-Aas mener at uttalelsene til Christensen ikke er straffbare.

-       Det spesielle i denne saken er at man bruker straff etter en straffebestemmelse som i alle fall historisk og i sin kjerne skal ramme de mer direkte fredkrenkelser, sier han.

Wessel Aas mener det er mer naturlig å vurdere om blogginnleggene er ærekrenkelser?

Han viser til at Stortinget har en intensjon at ærekrenkelser skal være en sak mellom partene og derfor må forfølges gjennom sivilt søksmål med krav om erstatning.

Slike saker er ikke lenger en sak for politiet og påtalemyndigheter.

I prinsippet innebærer lagmannsrettens syn også pressens alminnelige publikasjoner kan straffeforfølges etter bestemmelsen om fredkrenkelser.

Han ser gjerne at Høyesterett tar tak i saken.

-       Dette prinsipielle lovtolkningsspørsmålet bør ideelt sett få sin avklaring i Høyesterett mener Wessel Aas.

Sluttkommentar:

Det er underlig hvordan det er mulig å lyve så mye som Jan Aage Torp her gjør.
Jeg har kun for 10 år siden skrevet på egne nettsider.
For 5 år siden det samme, og det samme i dag.
Samt at mitt mål med min skrivning har vært kun en ting, det er påpeke at gjengifte er hor etter skriften.
Da skal han som forkynner være diskvalifisert for å ikke leve i samsvar med skriften.
Alt dette prøver Torp enten å utelate når han skriver, eller fordreie alt i motsatt retning.
At jeg ikke skal få lov å skrive på egne nettsider og egen blogg, det er egentlig det Torp prøver å stoppe da dommen imot meg har vist seg egentlig kun være til min fordel da det viser hvor ubrukelig Norsk rett er rent juridisk.
Derfor vil nå flere politikere at en skal få direkte bøter og annen straff hvis en skriver noe på nettet som ikke passer.
Det viser bare at dommen imot meg var tidenes justismord, ikke noe annet.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Nr. 459: Advokat Brynjar Meling har helt rett og domstolene tar feil angående lovanvendelsen som er brukt imot meg er kun for et skittent spill fra politiets og domstolenes side for å drive med kristendomsforfølgelse!

Nr. 459: Advokat Brynjar Meling har helt rett og domstolene tar feil angående lovanvendelsen som er brukt imot meg er kun for et skitt...