onsdag 29. august 2018

Nr. 356: Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, som gjør bittert til søtt og søtt til bittert!

Nr. 356:
Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, som gjør bittert til søtt og søtt til bittert!

Jesaja 5. 20 Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, som gjør bittert til søtt og søtt til bittert!

Bilde av døperens Johannes hode som ble avhugget da han forkynte imot skilsmisse og gjengifte.
Det er meget sterke åndskrefter som ligger bak å tale imot en slik allment akseptert og ubibelsk synd! Dette er «rettigheter» alle vil ha, selv troende.

Guds ord sier at gjengifte for kristne er ekteskapsbrudd, hor og synd!

Det ble servert på et fat hode til forkynneren som talte imot gjengifte.
Det skal se så «riktig» og delikat ut, det er akkurat det samme hva jeg opplever i dag gjennom den falske apostel Jan Aage Torp og politiet på Manglerud her i Oslo.
Det skal se så fint og flott ut det de gjør, men de løper bare den ondes ærend!


På 1600-tallet fikk borgerne mange bøter for synder som "leiermål" og forsøk på skilsmisse og gjengifte. I dag går de samme bøtene til dem som påpeker syndene, det er altså helt omvendt av tidligere.

Det er de som hevder det er ubibelsk å nevne både synder konkret og personer. Men det er så feil og uriktig det kan forblitt. Døperen Johannes gikk imot skilsmisse og gjengifte. Det var når han nevnte forholdet og personene konkret at han mistet livet. Dette leser vi i om døperen Johannes flere plasser i Guds ord.

Matt. 14. 3 Herodes hadde grepet Johannes og bundet ham og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru.  4 For Johannes hadde sagt til ham: Det er dig ikke tillatt å ha henne.

Her ser vi at døperen Johannes nevnte både personer og synd konkret med det til følge at han mistet livet. Her får jeg høre igjen og igjen det som er ubibelsk, ikke nevn ting konkret og ikke være spesifikk. Tall i store vendinger og generelt. Det kan være rett av og til, men ikke alltid. Vi må også være konkrete og spesifikke!

Fra minebibelkommentarer Markus evangeliet 6. 14 Kong Herodes fikk høre om Jesus, for navnet hans var nå blitt kjent. Noen sa: «Døperen Johannes er blitt reist opp fra de døde. Det er derfor slike krefter er virksomme i ham.»

Denne Herodes Antipas (født før 20 f.Kr. - død etter 39 e.Kr.) var sønn av Herodes den store og overtok etter farens død Galilea og Perea. Han styrte som landsfyrste ca. 4 f.Kr. til 39 e.Kr. [1] Antipas var sønn av Herodes den store.

Herodes Antipas var opprinnelig gift med en datter av Aretas IV av nabateerne, men skilte seg fra henne og giftet seg med Herodias, som var hans niese og tidligere hadde vært gift med hans bror Herodes Boethus, som hun hadde datteren Salome med. Aretas' datter returnerte til faren. Etter en ytterligere tvist om grensespørsmål gikk Aretas til krig mot Herodes Antipas.

Men han hadde nå kommet i dype samvittighets kvaler.

15 Andre sa: «Han er Elia.» Og noen sa: «Han er en profet, som en av de gamle profetene.»

Jesus hadde samme omvendelse forkynnelse som døperen Johannes. Men ellers så lignet han mer på de gammel testamentlig profetene i å gjøre under, tegn og tale profetisk.

16 Men da Herodes hørte det, sa han: «Det er Johannes, som jeg lot halshogge. Han er blitt vekket opp igjen.»

For Herodes måtte han ligne mest på døperen Johannes da de begge traff ham mitt i samvittigheten med sin forkynnelse om nulltoleranse overfor gjengifte.
17 Det var denne Herodes som hadde sendt ut folk for å gripe Johannes og hadde kastet ham i fengsel og bundet ham. Dette hadde han gjort på grunn av Herodias, som hadde vært gift med Filip, en bror av Herodes. Henne hadde Herodes giftet seg med,

Døperen Johannes var sønn av den jødiske presten Sakarja og hans hustru Elisabeth, som var Marias kusine som var Jesu mor. Det fortelles i Bibelen at Maria besøkte Elisabeth mens de begge var svangre, og at barnet da «hoppet av fryd» i hennes mage.

18 og Johannes hadde sagt til ham: «Det er ikke tillatt for deg å ha din brors hustru.»

Vi leser i loven at gjengifte som her var ikke tillatt. Mens broren levde kunne man ikke ta hans kone til ekte.

3. Mos.20. 21 Når en mann gifter seg med sin brors kone, er det en skammelig gjerning. Han vanærer sin bror; de skal ikke få barn.

19 Herodias var ute etter Johannes og ville gjerne få ham drept, men hun kunne ikke få satt det igjennom.

Her var det den nye kona til Herodes Herodias som ville ha døperen Johannes drept men kunne ikke få satt det ut i livet. Herodias var datteren til Aristobulus, sønn av Herodes den store. Hun var først gift med prins Herodes Filip, sønn av Herodes den Store. De fikk datteren Salome. Senere forlot hun ektemannen til fordel for hans bror Herodes Antipas. Dette var i strid med loven, og vakte stor forargelse. Det fortelles at Døperen Johannes kritiserte dem for dette, og ble kastet i fengsel.

20 For Herodes hadde respekt for Johannes; han visste at han var en rettferdig og hellig mann, og holdt sin hånd over ham. Når Herodes hørte ham, ble han urolig og rådvill, men likevel hørte han gjerne på ham.

Herodes hadde et annet forhold til døperen en sin nye kone. For han hørte ham, ble han urolig og rådvill, men likevel hørte han gjerne på ham.

21 Men så bød det seg en anledning: På sin fødselsdag holdt Herodes et festmåltid for sine fremste embetsmenn, offiserene og de ledende menn i Galilea.

Det er en tid for alt sier predikeren. Det viser seg at det alltid gis en anledning både for det onde og det gode. Alt det som bor i ens hjerte vil det gis anledning for før eller siden.

22 Da kom Herodias’ datter inn og danset. Herodes og gjestene ble så betatt at kongen sa til henne: «Be meg om hva du vil, så skal jeg gi deg det.»

Datteren til Herodias Salamo danset seg inn i alles hjerter. At hun var både dyktig og tiltrekkende var helt sikker. Men Herodes ble blendet og gjennom det lurt.

23 Han sverget på det og sa: «Hva du enn ber meg om, skal jeg gi deg, om det så er halve kongeriket mitt.»

Nå hadde Herodes lovt mer enn han nesten kunne holde. Å be om at noen kan få halve kongeriket er å be om at den andre parten får alt som en kan ønske seg.

24 Hun gikk ut og spurte sin mor: «Hva skal jeg be om?» Hun svarte: «Hodet til døperen Johannes.»

Her fikk Herodias mulighet for å kunne la sin ondes hensikt bli satt ut i livet.
Å be om noens hode er det samme som å be om å få vedkommende drept og henrettet. Det er ufattelig hvor ond noen kan bli, og her var det en kvinne som sto bak henrettelsen av døperen Johannes pga hans forkynnelse imot gjengifte.

25 Straks skyndte hun seg inn til kongen og sa hva hun ønsket: «Jeg vil at du med en gang gir meg døperen Johannes’ hode på et fat.»

Her var datteren også blitt sin mors onde tjener. Det heter i ordtaket at eple faller ikke langt i fra stammen. Og det er trist når det onde blir videreført av avkommet.

26 Da ble kongen dypt bedrøvet, men fordi han hadde sverget, og det mens gjestene hørte på, ville han ikke si nei til henne.

Her var det en Konge og overhode som hadde satt seg selv i en ytterst vanskelig posisjon. Enten tape ansikt og kanskje sin nye kona eller bli en drapsmann og få døperen henrettet.

27 Og kongen sendte straks en bøddel med ordre om å hente hodet til Johannes. Han dro av sted og halshogde Johannes i fengselet,

Kongen valgte Satans vei i sannhet. Synden vil alltid ha mer og mer. Åpner enn seg først opp for synd så vet en ikke hvor ille det blir før en står midt oppi det.

28 kom med hodet på et fat og ga det til jenta, og hun ga det til sin mor.

Når en tror en har lekt med synden så leker den med deg og har full kontroll. Slik fikk Herodias viljen sin, den onde viljen sin igjennom. Døperen Johannes korte liv og tjeneste var over.

29 Da disiplene hans fikk høre dette, kom de og hentet liket og la det i en grav.

Døperen Johannes disipler ville han skulle ligge i en grav. At en vil at vedkommende skal ligge i en grav ligger at en tror på en oppstandelse fra de døde. Vi leser flere plasser i GT at det å ha en grav er svært betydningsfylt!
(Sitat slutt).

Sluttkommentar:

Det er alltid de som vil reise seg imot deg, og som har dårlige hensikter. De vil fortelle deg hvor feil du tar, hvor ubibelsk du er. Hvor vantro og lite troende du er, ukjærlig, vanhellig og alt som egentlig er bare nonsens!
Da gjelder det å stå fast i Gud, og han vil gi både deg og meg seier, utfrielse og fremgang!

Relaterte linker:

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Nr. 390: Avisen VG «avsløring» av det såkalte nettrollet Ivar Underberge vitner om manglede forståelse om «regler» og lover på nettet, på skrevne og uskrevne!

Nr. 390: Avisen VG «avsløring» av det såkalte nettrollet Ivar Underberge vitner om manglede forståelse om «regler» og lover på nettet,...