tirsdag 17. april 2018

Nr. 297: NarreApostel Jan Aage Torp og de førti røverne minner denne dommen meg om, da den er som et eventyr i løgn og manipulering!

Nr. 297:
NarreApostel Jan Aage Torp og de førti røverne minner denne dommen meg om, da den er som et eventyr i løgn og manipulering!
Vi vet at Ali Baba lærte av røverne ”SESAM, LUKK DEG OPP!”
Slik stoler politiet og påtalemakten blindt på Jan Aage Torps versjon som er både løgnaktig, fabrikkert, løgnaktig og usann.
På mange måter fremstår Jan Aage Torp som Ali Baba og poltiet og påtalemakten som de 40 røverne som stoler blindt på det som er løgn og fabrikkerte påstander!
Dommen imot meg og den Himmelske blogg er både et angrep på tros- og ytringsfriheten, og et regelrett justismord!
Bilde av Brynjar Meling som skrev et ankeskriv som Norsk Høyesterett overså totalt. Men bløffene til Jan Aage Torp tror de blindt på. Selv Kim Jong-un hadde ikke trodd på Torp er jeg overbevist om, men Oslo politiet og alle rettsinstanser i Norge lar seg bløffe!
Ja, ja, det går seg nok til og vi får bare ta det hele med et stort smil i Jesu navn!



Jeg er ingen dårlig taper, men her er det både et og flere slag under «beltestadiumet» da det som fikk meg dømt. Det var ikke hva jeg har skrevet, men mengden av det hele. Dette har ikke vært gjenstand for noen drøftelser, bortsett fra det løgntallet som Jan Aage Torp presenterte i Oslo tingrett.
Lovanvendelsen imot meg er også feil, det er trist at det skal være slik i Norge. Slik det er i Kongo, Nord Korea og Saudi Arabia at rettsikkerheten er åpenbar meget lav her i Norge. På nivå med nevnte stater enkelte ganger, det er trist og alarmerende!
Dette skriver advokat Brynjar Meling til Norsk Høyesterett:
Feil lovanvendelse, strl. (1902) § 390a
Som retten i nest siste avsnitt på side 6 i dommen helt korrekt fastslår, har Norges Høyesterett ikke behandlet saker som gjelder strl. § 1902 § 390a (gjentatt i strl. (2005) § 266) i forhold til blogginnlegg eller annet, allment tilgjengelig materiale på internett.
Det anføres at lagmannsrettens lovanvendelse er feil, fordi det via internett å gjøre ytringer fornærmede finner krenkende tilgjengelig for en vid og ubestemt personkrets evt. må anses som en æreskrenkelse, ikke som «ved plagsom opptreden eller annen hensynsløs adferd å ha krenket en annens fred». Æreskrenkelser er ved ikrafttredelsen av strl. (2005) – i motsetning til videreføring av tidligere § 390a – gjort straffrie. Korrekt lovanvendelse ville ha medført straffrihet for ankende part, strl. (2005) § 3, jfr. siste avsnitt på side 5 i lagmannsrettens dom.
Strl. (1902) § 390a og strl. (2005) § 266 tilsikter etter sin ordlyd å beskytte fornærmedes «fred», ikke hans æresfølelse. Strl. (1902) § 246 rammet den som krenket «en annens æresfølelse» § 247 den som skadet «en annens gode navn og rykte» eller som ytret noe som var egnet «til å utsette ham for hat, ringeakt eller tap av den for hans stilling eller næring fornødne tillit». Både egen æresfølelse og omdømme i andres øyne er – som ordlyden klart viser – noe annet enn og vesensforskjellig fra fornærmedes «fred».
Av Grl. §§ 96, 1. ledd jfr. 113 og EMK art. 7 følger et klarhetskrav for så vidt gjelder lovhjemmel for straff. Lagmannsrettens lovanvendelse bærer– ut fra en følelse av straffverdighet – preg av å være en sterkt utvidende tolkning av strl. (1902) § 390a. Dvs. en for straffebestemmelsers del grunnlovs- og EMK stridig tolkning, anvendt for likevel å kunne ramme handlinger og ytringer som tidligere ble rammet av strl. (1902) §§ 246 og 247, etter at disse ikke ble videreført i den nye straffeloven, samt iflg. bestemmelsen i strl. (2005) § 3 skal lates straffrie også ved pådømmelse av eldre forhold etter lovendring.
Videre fastslår både Grl. § 100 og EMK art. 10 prinsippet om ytringsfrihet. Opphevelsen av de eldre straffebestemmelser vedr. æreskrenkelser må sees i lys av dette: Også ytringer som er ubehagelige, kontroversielle, til og med krenkende og sårende skal som det store og generelle utgangspunkt være straffrie. Når ytringene da heller ikke er rettet direkte til fornærmede – det hadde jo stått pastor Torp helt fritt helt å unnlate å lese akende parts blogg – og ikke påtvinges ham personlig på noe som helst vis, anføres det å være dobbelt konvensjons- og grunnlovsstridig å anse ytringene i Christensens blogg for straffbare uten å være beskyttet av ytringsfriheten.
Det anføres altså for det første å være i strid med klarhetskravet å tolke strl. (1902) § 390a utvidende på det vis lagmannsretten gjør, og for det andre at innholdet i de ytringer Christensen har kommet med ligger innenfor hva ytringsfriheten omfatter. § 390a kan uansett ikke innebære at ytringer som kanskje kunne, men ikke lenger kan straffes som ærekrenkelser i stedet straffes som krenkelse av en annens fred. En slik praksis blir etter ankende parts syn en uthulning og en omgåelse av et klart lovvedtak.
HR-2016-1015-A er ikke relevant i forhold til saken mot Christensen. I HR-2016-1015-A var det tale om en helt annet type straffbart forhold, hvor ordlyden i den aktuelle bestemmelsen også helt klart tar sikte på å omfatte et flertall av tenkelige modus, jfr. bl.a. at ordlyden omfatter påvirkning av fornærmede via tredjeperson («hans nærmeste»). Rt. 2010 s. 845 gjelder handlinger klart innenfor strl. § 390a, i og med at det var tale om (en eksepsjonelt stor mengde) emailer direkte til fornærmede.
De øvrige domsreferansene i lagmannsrettens dom eliminerer ikke behovet for en klargjørende vurdering av riktig rettsanvendelse gjennom en prejudikatdom av Norges Høyesterett.
Kontroversielle ytringer om navngitte personer, så vel angrep på livssyn som livsførsel, florerer på internett. Det at ytringer rettet til allmenheten kommer også den omtalte til kunnskap og kan falle denne tungt for brystet, må ikke bli en omveg til likevel å kunne straffeforfølge ytringer som lovgiver – klokt eller uklokt – ved vedtagelse og ikraftsettelse av ny straffelov med bred penn valgte å avkriminalisere.
Skal enkelte slike ytringer på nytt kunne straffes, er det etter vår rettsorden en lovgiveroppgave evt. å vedta nye hjemler for dette, under iakttagelse av de krav om ligger i Grunnloven, EMK og evt. andre relevante konvensjoner. At påtalemyndighet og domstoler legger andre hjemler på strekk for å ramme noe man – med rette eller urette – finner straffverdig, er nettopp hva Rt. 1952 side 989 – telefonsjikanedommen – innebærer at ikke skal finne sted.
Avslutnings påpekes også at så vel strl.(1902) § 390a som strl. (2005) § 266 mangler tilknytning til en provokasjons- og retorsjonshjemmel, slik man i strl. (1902) hadde i forhold til §§ 246 og 247, i form av strl. (1902) § 250. At heftige meningsytringer – så vel kun to parter i mellom som i det offentlige rom, f.eks. internett – hyppig forekommer nettopp i form at ytring og motytring, er et reellt hensyn som viser hvor viktig det er at slike forhold som striden mellom Jan Kåre Christensen og Jan-Aage Torp vurderes etter balanserte lovbestemmelser som er ment å regulere nettopp slike forhold, og ikke etter en hjemmel som har en helt annet historikk. Og ikke minst (i hvert fall opprinnelig) et helt annet formål.
(sitat slutt).
Det samme har advokat Jon Wessel Aas sagt ved flere anledninger. Her er noe av hva Wessel Aas har svart journalister:
Medierettsadvokat Jon Wessel-Aas reagerer på at brudd på Straffelovens paragraf 390a «for ved plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd å ha krenket en annens fred» ligger til grunn i saken mot pastor Jan Kåre Christensen.
– Jeg kan ikke kommentere detaljene i saken, men jeg synes i prinsippet at det er spesielt at denne paragrafen blir brukt, fordi det her er snakk om ytringer i en blogg. Christensen oppsøker altså ikke Torp på telefon, tekstmelding eller på annen måte direkte, men skriver hva han mener om ham som pastor i bloggen. Det ligger utenfor kjerneområdet den aktuelle bestemmelsen, sier Wessel-Aas, som understreker at han kun kjenner saken gjennom opplag i Vårt Land og ved å ha lest selve tiltalebeslutningen.
Wessel-Aas viser til at den nevnte bestemmelsen i straffeloven fra gammelt av er blitt kalt «telefonsjikaneloven».
– Det er klart at mobbing og trakassering i sosiale medier over tid kan gjøre at folk ikke orker å være der mer. Men jeg synes likevel det er viktig at domstolen ikke utvider straffebestemmelsen til å omfatte for mye. Det er et poeng å være så konkret som mulig når en skal begrense ytringsfrihet gjennom lovgivning, sier Wessel-Aas.
Utsagn som «å leve i hor» gjør det mer nærliggende å bruke injurieretten, mener advokaten. Injurier er avkriminalisert i den nye straffeloven og kan dermed kun danne grunnlag for sivilt søksmål. Det virker mer relevant i denne saken, ifølge ham.
– Jeg mener det er fare på ferde dersom paragrafen i straffeloven blir utvidet ved å legge til noe som ikke lenger er kriminelt, sier Wessel-Aas.
Offentlig person. – Hvilke konsekvenser kan en eventuell dom få?
– Dersom det blir en straffedom i tråd med tiltalen, mener jeg mye annet kan dømmes på samme måte. Det vil gjøre grensene for ytringsfrihet lite tydelige, noe som igjen kan føre til at folk unngår å ytre seg, svarer Wessel-Aas og viser til at det uansett finnes bestemmelser til vern mot usanne beskyldninger, krenkelser av privatlivets fred, trusler og oppfordring til vold.
Wessel-Aas peker på at Torp er en kjent skikkelse i Kristen-Norge og langt på vei i samme posisjon som mange politikere.
– Rommet må være større når det dreier seg om ytringer om offentlig personer.
Christensen er uenig i hvordan Torp praktiserer forholdet mellom liv og lære, altså hans tolkning av bibelske tekster, fremhever Wessel-Aas.
– Også der skal takhøyden være stor.
Ja til høyesterett.
Mediretts- og ytringsfrihet ekspert, advokat Jon Wessel-Aas mener at uttalelsene til Christensen ikke er straffbare.
-       Det spesielle i denne saken er at man bruker straff etter en straffebestemmelse som i alle fall historisk og i sin kjerne skal ramme de mer direkte fredkrenkelser, sier han.
Wessel Aas mener det er mer naturlig å vurdere om blogginnleggene er ærekrenkelser?
Han viser til at Stortinget har en intensjon at ærekrenkelser skal være en sak mellom partene og derfor må forfølges gjennom sivilt søksmål med krav om erstatning.
Slike saker er ikke lenger en sak for politiet og påtalemyndigheter.
I prinsippet innebærer lagmannsrettens syn også pressens alminnelige publikasjoner kan straffeforfølges etter bestemmelsen om fredkrenkelser.
Han ser gjerne at Høyesterett tar tak i saken.
-       Dette prinsipielle lovtolkningsspørsmålet bør ideelt sett få sin avklaring i Høyesterett mener Wessel Aas.
(sitat slutt).
Sluttkommentar:
Jeg tror ikke dommerne og Norsk rettsvesen er korrupt. Men de er simple, inkompetente og uredelige selv om de er godt utdannet og har et stort ansvar.
Tenk, her har jeg gått igjennom hele rettssystemet i Norge. Det som jeg er blitt dømt for, mengde av det jeg har skrevet og talt. Er ikke tatt opp til behandling i det hele tatt!
Hele dommen imot meg er fabrikkert og løgnaktig.
Ikke verd papiret den er skrevet på!
Hvorfor det?
Det som jeg er blitt dømt for, både i tingretten og lagmannsretten, og nå avvist i Norsk Høyesterett. Er ikke hva jeg har skrevet, men mengden.
Dette er ikke blitt behandlet bortsett fra et fantasitall som Jan Aage Torp kom med i tingretten.
Med andre ord, denne dommen er faktisk på nivå med dommer i Kongo, Nord Korea, Saudi-Arabia og lignede land!
Hvorfor? Det er ikke noe annen enn kristendomsforfølgelse!
Be heller for meg og den Himmelske blogg, en vær med i Satans hylekor som vil ende i ildsjøen!
Bli med meg og alle de hellige heller til det nye Jerusalem der ingen gjengiftede og andre som lever i synd får komme inn!
Her har de både brukt feil lovparagraf imot meg, og vil ikke behandle det de har dømt meg for mengden som er egentlig et bakholdsangrep da det hverken var med i anmeldelsen i Torp, siktelsen eller under rettsforhandlingene!
Med andre ord, hele saken er en skandale!
De ser det ikke selv, da deres hjerte er åpenbart blitt forherdet for Gud og sannheten!
Skriften sier, begynnelse til visdom er å frykte Gud. Det ser vi her, da det hjelper ikke å være både dommer og studert i mange år.
Når mørkets krefter og løgnens ånd tar tak, og lurer både den ene og den andre.
2 Tess. 11 Og derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen, 12 forat alle de skal bli dømt som ikke har trodd sannheten, men hatt velbehag i urettferdigheten.

lørdag 24. juni 2017

Nr. 1998: Når siktelsen sier at det jeg har skrevet er innforbi Norsk lov, og en finner på under rettsakene at det er mengden av det jeg har skrevet som er straffbart uten det blir tatt opp til behandling er dette et justismord de lux!

Nr. 1998:
Når siktelsen sier at det jeg har skrevet er innforbi Norsk lov, og en finner på under rettsakene at det er mengden av det jeg har skrevet som er straffbart uten det blir tatt opp til behandling er dette et justismord de lux!
Siktelsen:

 

 
Dette sier Advokat Brynjar Meling i sitt ankeskriv:
“Lagmannsretten har gjort tingrettens beskrivelse av faktum til sin egen ved å sitere de tre mest sentrale avsnitt i tingrettens gjengivelse av faktum på side 3 og 4 i lagmannsrettens dom. Så langt den rekker, må denne beskrivelsen derfor legges til grunn, str.prl. § 306, 2. ledd.
(Løgntalene fra narreApostel Jan Aage Torp bygger denne dommen på, som gir den null troverdighet!).
Sluttkommentar:
Med andre ord, det er ikke brukt noen minutter hverken i Oslo tingrett å spørre meg og la meg forklare hva og hvorfor det er skrevet så mye om Jan Aage Torp på nettet.
Hverken i Oslo Tingrett og Borgarting Lagmannsrett ble det gjort.
Det er fordi vi har debattert det miserable livet til Torp sett fra være en apostel.
Der hva Torp selv og hans disipler har både godt flere hakk høyere enn meg i verbale ord og utrykk.
Samt mengden er helt sikkert tre ganger så mye fra den «andre» siden!
Med andre ord, dette er ikke noe annet enn et justismord!
Nesten alt dette er fabrikkert. Ikke minst det at dette ikke har vært oppe til behandling i retten. Derfor er saken imot meg åpenbart et komplott fra Torp, myndighetens og politiets side!
For eksempel har jeg aldri nevnt hans nye kone i den utstrekningen som Jan Aage Torp påstår. Og ordet horebukk er vel omtrent ikke nevnt, og alt annet er kun udokumenterte påstander fra Jan Aage Torp. Som er like lite troverdige som en person som er notorisk kriminell eller belastet på en annen måte!
Jeg var nok altfor naiv og trodde at når en kom til en offentlig rett, så gikk alt rett for seg.
Men faktisk, her oppleves det som å bli dolket i ryggen av Norsk rettsvesen.
Både dommeren i Oslo tingrett som var Malin Strømberg Amble, og hennes meddommere som var vanlige legfolk og jeg ikke navngir derfor.
I Borgarting lagmannsrett var det lagdommer Øystein Hermansen. Foruten var det lagdommer Bjørn Edvard Engstrøm og lagdommer Leiv Robberstad var tredje mann. Disse navngir jeg da de anser jeg som offentlige personer.
Det som har felt meg i to rettsinstanser, er ikke hva jeg har skrevet, men mengden av det. Dette er fra dommen imot meg og den Himmelske blogg:
«Det er et sentralt poeng at tiltalte over en periode på godt over tre år har publisert et hundretalls blogginnlegg der Torp er omtalt et svært høyt antall ganger i ordelag som "psykopat" og "spedalsk". De tallrike blogginnleggene og omtalen av Torp har ikke karakter av innlegg i en offentlig debatt, men fremstår som ren sjikane uten annet formål enn å nedverdige Torp. Situasjonen har lite felles med den kjerneverdi som ytringsfriheten skal beskytte, nemlig det frie ordskiftet, jf Rt. 2012 side 536 avsnitt 38.»
Dette høres så riktig ut, men det hele er løgn og fordreining av sannheten på flere punkter.
1.)  Det som er skrevet om Torp, er 98 % skrevet etter hans fiktive anmeldelse av meg og den Himmelske blogg. Antall og mengde er noe som er kommet inn som et hovedpunkt fremfor noe annet etter hans fiktive anmeldelse. Med andre ord, Torp har anmeldt meg for å få fjernet meg og den Himmelske blogg fra nettet uansett bare han klarer å få det til. Her passer inn det ordtaket «målet helliger midlet»!
2.)  At jeg har regner jeg de fire siste årene skrevet ca. 300 artikkler imot meg og den Himmelske blogg.
Jeg regner med over 20.000 meldinger imot meg også i samme periode, og over flere år. Det er klart at da blir det en stor mengde.
3.)  Antallet som både Oslo tingrett legger til grunn, og Borgarting lagmannsrett. Er et fiktivt antall som Torp nevnte i Oslo Tingrett, som ligger helt ukritisk til grunn. Det er ingen andre som har hverken motsagt ham eller telt om antallet stemmer. Antallet er for meg helt hinsides, det er fabrikkert og et løgnantall. Jan Aage Torp er en dyktig forteller og han har en livlig fantasi - det ga ham prestisje og en mulighet for å nå frem med sitt mål. Få fjernet meg og den Himmelske blogg, da må han ha en rettskraftig dom har vært hans agenda og mål helt fra starten!
4.)  Det aller verste er ikke Jan Aage Torp, han er som han alltid har vært. Men dommerne i Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett. Ikke en av dem har kommet med et eneste spørsmål til meg hvorfor det er blitt som det er blitt. Om antallet stemmer og hvorfor jeg har skrevet i en så stor mengde som jeg har gjort. Med andre ord, dommerne i begge disse to rettsinstansene er i mine øyne gjennområtten som dømmer meg uten å ha forhørt meg om hvorfor det er blitt som det er blitt. Her snakker vi om en fabrikkert dom, som overhode ikke står seg!
Relaterte linker:
http://blog.janchristensen.net/2017/06/nr-1994-norges-historiens-strste.html

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Nr. 378: Derfor kan jeg gå videre, forkynne Guds ord og formidle budskapet fra Himmelen. Satan «glemte» å få stoppe meg og den Himmelske blogg, Halleluja!

Nr. 378: Derfor kan jeg gå videre, forkynne Guds ord og formidle budskapet fra Himmelen. Satan «glemte» å få stoppe meg og den Himmels...