søndag 8. april 2018

Nr. 285: I kampen for det kristne ekteskapet – er det faktisk kun noen få som har stått med, de aller fleste har enten stått på sidelinjen eller vært imot!

Nr. 285:
I kampen for det kristne ekteskapet – er det faktisk kun noen få som har stått med, de aller fleste har enten stått på sidelinjen eller vært imot!


1 Sam. 3. 1. Gutten Samuel tjente Herren under Elis tilsyn, og Herrens ord var dyrt i de dager; av syner var der lite.

Vi leser i Samuelsbøkene at presteskapet var frafallent, det så vi ikke minst med dere slappe moral på de seksuelle. I dag ser vi det samme, der bl.a. gjengifte

1 Sam. 2. 22 Eli var meget gammel, og når han hørte om alt det hans sønner gjorde mot hele Israel, og at de lå hos de kvinner som gjorde tjeneste ved inngangen til sammenkomstens telt, 23 sa han til dem: Hvorfor gjør I således? Jeg hører av hele folket her at eders adferd er ond.

For 3100 år siden var det Hofni og Pinehas som første dom over Guds menighet. I dag, er det Jan Aage Torp, Jan Hanvold og alle andre som lever i hor med å være oppadgiftet. Vi ser at det er historien som gjentar seg, det er ikke noe nytt under Solen!

Denne enorme motstanden jeg og den Himmelske blogg har erfart, er bare den samme Satan som kjempet imot Guds menighet, kjemper i dag også imot Guds menighet, da synden alltid vil trenge på.

Eli var en gammel mann, som ikke klarte å rå med sine sønner. Slik er det også i dag, derfor når en advarer imot synd i menigheten, så vil de aller fleste dysse det ned. De vil ikke ha den «ufreden» det er å påpeke synd i Guds menighet. Det koster for mye, derfor vil de helle «la det skure eller gå»!

Tar med til slutt en artikkel der en av de få som har advart imot de falske profeter i tiden, Espen Ottesen skriver så godt om narreapostel Jan Aage Torp.

Espen Ottosen: Jan Aage Torp bør trekke seg som pastor!

En av de svært få innenfor kristenheten som har våget å stille spørsmål både med pastor Torps virke og personlige livsstil er Espen Ottosen, informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband. I flere innlegg på Vårt Lands verdidebatt begrunner han hvorfor Torp ikke lenger bør kunne fungere som pastor:

Bilde av narreapostel Jan Aage Torp der han tar tak i sin egen sønn offentlig, illustrert.




Bør trekke seg som pastor!

Jeg har gitt uttrykk for på twitter at jeg synes det er beklagelig at Jan-Aage Torp ikke slutter som pastor. Årsaken er ikke bare fortellingen som hans sønn står frem med i dagens utgave av A-magasinet. Min begrunnelse er mer helhetlig. Her er noen ord.

Jan-Aage Torp er pastor. Også uttrykket apostel blir benyttet om hans tjeneste. Uansett er det naturlig å legge vekt på hva Paulus stiller som krav til en tilsynsmann. Her er noen viktige vers fra 1 Tim 3,2-7:

«Derfor må en tilsynsmann være uklanderlig, én kvinnes mann, edruelig, sindig, verdig, gjestfri, dyktig til å lære andre, ikke drikkfeldig, ikke voldsom, men mild, ikke stridslysten eller pengekjær. Han må styre sitt hus godt og ha lydige barn med all ærbarhet. Men den som ikke vet å styre sitt eget hus, hvordan kan han ha omsorg for Guds menighet? Han må ikke være en nyomvendt, for at han ikke skal bli oppblåst og falle under djevelens dom. Han må også ha godt vitnesbyrd fra dem som er utenfor, så han ikke skal bli til spott og bli fanget i djevelens snare.»

Disse ordene presenterer store idealer. La meg derfor først presisere at jeg (selvsagt) ikke mener at en kristen leder skal være perfekt. Vi er alle syndere. Bibelen sier heldigvis mye om at Gud også kan bruke svake og feilende mennesker. Samtidig mener jeg at ordene fra Paulus representerer en målestokk som har relevans og betydning. Vi har ingen rett til å annullere betydningen av disse ordene fordi ingen er feilfrie. En kristen leder er avhengig av tillit. Derfor må det være sammenheng mellom liv og lære.

Når det gjelder Jan-Aage Torp mener jeg at han selv har svekket sin tillit på en fundamental måte, særlig de siste årene. Det synes jeg det er ubehagelig å hevde. Men jeg synes faktisk det er enda vanskeligere å være helt taus – for gjennom sin opptreden har han diskreditert hele den kristne kirke i Norge.

Det siste eksemplet gjelder historien som sønnen nå forteller. Den er rett og slett rystende, selv om jeg tar høyde for at mediene ikke gir en helt balansert fremstilling, selv om Torp har fått anledning til å gi et tilsvar. Mange kristne ledere har opplevd at deres barn har gått bort fra troen. Noen vil mene at det i seg selv diskvalifiserer en pastor. Jeg tenker ikke slik. Også pastorbarn må ha anledning til å velge sin egen tro. Men historien til Anders Torp er meget spesiell, også fordi sønnen i dag har brutt all kontakt med sin far. Det svekker selvsagt tilliten til Torp.

Enda mer alvorlig blir dette siden Torp i dag innrømmer at den teologien han sørget for at sønnen ble møtt med var usunn. Til en viss grad er det bra at Torp tar selvkritikk. Problemet er bare at det er grenser for hvor mange ganger et menneske kan beklage sterkt sine feilvurderinger – og likevel beholde tillit. Torp profeterte blodbad under OL i Athen, noe han senere beklaget. I dagens artikler beklager han både kontakt med det danske «Faderhuset» og med «åndeutdrivere» fra Zambia. Det er da grunn til å spørre om Torp har vist tilstrekkelig åndelig skjønn. Jeg synes ikke det. I tillegg synes jeg av mye av stoffet som finnes på nettsidene til Oslokirken og bloggen til Jan-Aage Torp viser at Torp fortsatt markedsfører en ytterliggående karismatikk. Det er svært problematisk.

Et siste moment er at Jan-Aage Torp er gift på nytt. Dette er et vanskelig punkt å kommentere – for det angår privatlivet til Torp. Samtidig mener jeg det er urimelig å tenke at alle temaer som handler om sivilstand skal stemples som irrelevante. Paulus vektlegger tross alt slike spørsmål i 1 Timoteus brev.

Det er antagelig godt kjent at min grunnholdning er at gjengifte er galt. Dette begrunner jeg med Matt 19,3-10 og en del andre bielvers. Samtidig synes jeg spørsmålet er vanskelig. Mange konservative kristne mener gjengifte i enkelte situasjoner kan være rett. Det respekterer jeg. Derimot mener jeg bestemt at kristne ledere bør avstå fra gjengifte – blant annet fordi Paulus skriver at en leder skal være «en kvinnes mann».

Til slutt i teksten fra 1. Timoteusbrev 3 skriver Paulus at en tilsynsmann «ha godt vitnesbyrd fra dem som er utenfor». Det må selvsagt ikke tolkes slik at en kristen leder må være populær og elsket. Tvert imot står det mye i Bibelen om at den som forkynner Guds ord sant og rett, må være forberedt på både motstand, forfølgelse og baksnakkelse. Samtidig mener Paulus altså at det har betydning hvordan kristne ledere oppfattes av mennesker utenfor menigheten. Også på dette punktet mener jeg Torp kommer til kort. Han gir ikke et godt vitnesbyrd ved å gifte seg ganske raskt etter skilsmissen med en kvinne som er mer enn tyve år yngre enn seg selv.

Dette er et vanskelig tema. Jeg synes det er vanskelig å være balansert, presis og respektfull (overfor Jan-Aage Torp, som utvilsomt er i en svært vanskelig situasjon og fortjener omsorg og forbønn). Men her var en kort begrunnelse for at jeg tross alt mener pastor Torp bør slutte som pastor. (sitat slutt).


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Nr. 390: Avisen VG «avsløring» av det såkalte nettrollet Ivar Underberge vitner om manglede forståelse om «regler» og lover på nettet, på skrevne og uskrevne!

Nr. 390: Avisen VG «avsløring» av det såkalte nettrollet Ivar Underberge vitner om manglede forståelse om «regler» og lover på nettet,...