søndag 11. februar 2018

Nr. 242: Dommen imot meg er å undergrave de frie ytringer, et angrep på tros- og ytringsfriheten!

Nr. 242:
Dommen imot meg er å undergrave de frie ytringer, et angrep på tros- og ytringsfriheten!


Ankeskrivet til menneskerettighetsdomstolen, som også ble avvist:


file:///C:/Users/Jan/Downloads/jkcklage(27).pdf 

Det har vært så mange løgner også om og med meg. 
En av de var i begynnelsen når en skrev om meg at jeg skremte med helvete. Det var avisen Vårt Land som skrev dette. 
Da skrev jeg til dem at jeg ikke tror på helvete i tradisjonell forstand da alle ikke troende vil bli tilintetgjort.

Da sluttet de med det, men alt er så forhåndsprogrammert at det er nesten tragikk-komisk!
 
Selv Kim Jong-un hadde synes at dommen imot meg hadde vært drøy er jeg overbevist om. Jeg har tross alt bare avslørt horkarlen og åndelig sett den spedalske Jan Aage Torp som er etter Guds ord en narreapostel og falsk hyrde og tilsynsmann med å leve i hor og drive med vranglære. 
At en ikke skal få lov å hevde og mene dette i Norge, er bare rett og slett dyp tragisk og et angrep på de frie ytringer, og et angrep på tros- og ytringsfriheten!


Uansett, om dommen imot meg hadde vært sann.

For det meste er det synsinger og noen tall som narreapostel Torp kom med som aldri er blitt debattert i retten som også min advokat skriver i ankeskrivet til Norges Høyesterett.

Hør her, utdrag av ankeskrivet til min Advokat Brynjar Meling til Norks Høyesterett som avviste anken, snakk om å være feige:

Saksbehandlingsfeil, provokasjon og retorsjon

Som det fremgår nederst på side 4 og øverst på side 5 i lagmannsrettens dom, anførte domfelte til til sitt forsvar at hans ytringer måtte lates straffrie eller bedømmes mildt ut fra prinsippet om provokasjon og retorsjon.
Lagmannsretten har – til tross for denne anførselen – overhodet ikke gått inn på hvor omfattende fornærmede og meningsfellers imøtegåelse av ankende parts verbale angrep har vært, eller hva slags karakteristikker domfelte har måttet tåle som gjengjeldelse for sine verbale angrep mot pastor Torp.

Ettersom meningsfylt vurdering av evt. straffrihet eller redusert straff pga. provokasjon og retorsjon i relasjon til gjensidige verbale angrep forutsetter både en kvantitativ og kvalitativ sammenlikning av de fremførte ytringer fra begge sider, anføres det at lagmannsrettens avgjørelsesgrunner er utilstrekkelige.

Lagmannsretten har – se første fullstendige avsnitt på side 8 i dommen – i aktuell sammenheng begrenset seg til å konstatere at Torps motangrep mot Christensen har bidratt til å eskalere og forlenge konflikten mellom domfelte og fornærmede. Dette er ikke tilstrekkelig for å kunne avgjøre «ytringsbalansens» eventuelle betydning, hverken for skyldspørsmålet eller straffeutmålingen.

Den omtalte utilstrekkelighet ved lagmannsrettens premisser har videre sammenheng med at strl. (1902) § 250 overhodet ikke er omtalt i rettens premisser, hvilket i seg selv også er en ytterligere utilstrekkelighet, gitt de spørsmål som knytter seg til lagmannsrettens lovforståelse, se nærmere nedenfor.
(sitat slutt).


Min glimrende og meget gode advokat Brynjar Meling skriver her så klart følgende: «Lagmannsretten har – til tross for denne anførselen – overhodet ikke gått inn på hvor omfattende fornærmede og meningsfellers imøtegåelse av ankende parts verbale angrep har vært, eller hva slags karakteristikker domfelte har måttet tåle som gjengjeldelse for sine verbale angrep mot pastor Torp.»


Det er meget sterke ord av min advokat at domstolene, både dommen i fra Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett har dømt meg for forhold som ikke har vært debattert!


Men det er også et angrep på de frie ytringer, og et angrep på tros- og ytringsfriheten!


Noe som virkelig forundrer meg, det er så få som har skjønt dette. Eneste som har skjønt dette, og offentlig har skrevet om dette er Vebjørn Selbekk som er redaktør i avisen Dagen i Bergen.


Han skriver:

Jan Kåre Christensen tok med seg sin velbrukte bibel da han i går tok plass i vitneboksen i sal 519 i Oslo tingrett. Rettens medlemmer, tilhørerne og pressen i den knøttlille og overfylte rettssalen ble vitne til noe så sjeldent som en teologisk debatt om skilsmisse og gjengifte.


Christensen og hans advokat Brynjar Meling baserte hele sitt forsvar på at de karakteristikkene som tiltalte har kommet med på nettet om pastor Jan-Aage Torp, kun er religiøse meningsytringer. De ulike ordene og uttrykkene som ble brukt, ble forsvart med høytlesning fra den skinninnbundne boken Christensen hadde med seg. Bibelreferansene fløy frem og tilbake mellom forsvarerens plass og vitneboksen.


Ord som «horkarl» ble forklart ut fra det religiøse språket som Bibelen selv bruker, eller «Kanaan-språket» som Christensen selv benevnte det som fra vitneboksen. Han fremholdt at Den nye testamentet betegner personer som skiller seg og gifter seg med en annen enn sin opprinnelige ektefelle, på denne måten. Derfor mener Christensen at han kun har kritisert en velkjent og svært profilert kristen leder for å ikke leve i pakt med den kristne tro.


Bruken av andre, mer ikke-religiøse betegnelser som «maktmenneske», «narsissist» og lignede forsvarer Christensen med teologiske uenigheter rundt måten Jan-Aage Torp har drevet sin menighetsvirksomhet på. Retten fikk blant annet høre om en bekjent av Christensen som skal ha gitt 1,5 millioner kroner til Torp, men siden angret seg. Torp selv innrømmet for øvrig i sitt vitneutsagn at også han på sine nettsider har kalt Christensen både for «lystløgner», «idiotisk», «ryktespreder», «slem», «ond og dum» og formidler av «sosialpornografi»


Det er disse svært spesielle religiøse overtonene som gjør saken mot «sjikane-pastoren» Jan Kåre Christensen så spesiell. Det er derfor den blir noe mer enn en vanlig sak om krenkelse av privatlivets fred. Eller noe mer enn en krangel mellom to Oslo-pastorer som ikke akkurat praktiserer det varmeste brødrefelleskapet.


Det er isolert sett ingen tvil om at Jan Kåre Christensen karakteristikker av pastor Torp er langt ut over enhver anstendighet. Folk flest vil nok oppfatte Christensen som et slags kristent nettroll.


Men - og det er et stort «men» her. Hvis dette er snakk om religiøse ytringer, vil de i praksis ha et sterkere vern enn sjikanøse uttalelser uten noe slikt trosmessig grunnlag. Ubaydullah Hussein, den kjente og beryktede lederen for, Profetens Ummah ble i fjor sommer frikjent av Lagmannsretten for å hylle gjennomførte terrorhandlinger på nettet. Det gjaldt også en terrorhandling som hadde krevd norske menneskeliv, aksjonen mot det delvis Statoil-eide oljeanlegget i In Amenas i Algerie. Retten la til grunn at det i dette tilfellet var snakk om en religiøs ytring. Hussains lovprisning av Allah for denne blodsutgytelsen hadde sitt utgangspunkt i Husseins egen voldelige tolkning av islam.


Disse sakene er ikke direkte sammenlignbare. Men de sier begge noe om rommet for religiøse meningsytringer, også når det som sies eller skrives oppleves som støtende og avskyelig av det store flertallet.
(sitat slutt).


Dette skriver altså Selbekk: «Jan Kåre Christensen tok med seg sin velbrukte bibel da han i går tok plass i vitneboksen i sal 519 i Oslo tingrett. Rettens medlemmer, tilhørerne og pressen i den knøttlille og overfylte rettssalen ble vitne til noe så sjeldent som en teologisk debatt om skilsmisse og gjengifte.

Christensen og hans advokat Brynjar Meling baserte hele sitt forsvar på at de karakteristikkene som tiltalte har kommet med på nettet om pastor Jan-Aage Torp, kun er religiøse meningsytringer. De ulike ordene og uttrykkene som ble brukt, ble forsvart med høytlesning fra den skinninnbundne boken Christensen hadde med seg. Bibelreferansene fløy frem og tilbake mellom forsvarerens plass og vitneboksen. Ord som «horkarl» ble forklart ut fra det religiøse språket som Bibelen selv bruker, eller «Kanaan-språket» som Christensen selv benevnte det som fra vitneboksen. Han fremholdt at Den nye testamentet betegner personer som skiller seg og gifter seg med en annen enn sin opprinnelige ektefelle, på denne måten. Derfor mener Christensen at han kun har kritisert en velkjent og svært profilert kristen leder for å ikke leve i pakt med den kristne tro. Det er disse svært spesielle religiøse overtonene som gjør saken mot «sjikane-pastoren» Jan Kåre Christensen så spesiell. Det er derfor den blir noe mer enn en vanlig sak om krenkelse av privatlivets fred.

Hvis dette er snakk om religiøse ytringer, vil de i praksis ha et sterkere vern enn sjikanøse uttalelser uten noe slikt trosmessig grunnlag. Men de sier begge noe om rommet for religiøse meningsytringer, også når det som sies eller skrives oppleves som støtende og avskyelig av det store flertallet.»


Selbekk skriver: «avskyelig av det store flertallet.»

Hvis det er slik at mine meninger ikke er gjengs?! Så er det allright for meg. Det som er det glade vanvidd her, er at politiet og domstolene blander seg oppe i dette. Det er ikke deres oppgave, og for å få meg domfelt så tyr de til løgner og manipulering, dette er lavmål de lux!

Dommen sier at det er fint å advare en eller to ganger, over dette er personforfølgelse og det som verre er. Hør her fra dommen:


«Etter lagmannsrettens oppfatning er ikke vernet av ytringsfriheten til hinder for domfellelse etter § 390a i dette tilfellet. Christensen har drevet med unødvendig og urimelig sjikane, og han synes å ha vært drevet av et personlig forfølgelsesmotiv. Slik denne saken ligger an, er Christensen ikke vernet av ytringsfriheten, selv om enkeltstående uttalelser i blogginnleggene isolert sett ikke ville være straffbare. Det er den samlede helthetsvurderingen som er avgjørende.»

Urimelig sjikane skriver de, det er vel ikke urimelig sjikane å skrive at en person er gjengiftet og åndelig sett spedalsk? Dette har vært en debatt som har gått mellom flere aktører over lang tid. Det blir som å gå inn i butikken å kjøpe en flaske brus, det kan du gjøre 2 max pr. kunde som det står når det er tilbud.

Over dette er straffbart, snakk om det glade vanvidd. Hele dommen imot meg er det null sammenheng over, null troverdighet og den er på et nivå der selv Kongo, Saudi Arabia og Nord Korea helt sikkert hadde gjort det bedre!

Sluttkommentar:

Hele saken viser bare at Norge i denne saken er på nivå med Kongo og Nord-Korea! Trist, men sant.

Ingen reagerer, sitter apatiske og følger med på OL og annet som tross alt har langt mindre betydning enn dette.

Som gjelder vår mulighet til å kunne ytre og mene og tro hva vi vil!

At Norge er på full fart imot Antikrist sitt regime, det er ikke å lure på.

Vi er så dullet inn i oss selv, av vi er ikke vàr for hva som foregår ellers!


Vil bare avslutte med at det er faktisk kun noen få som har skjønt problemstillingen, en av dem er Vebjørn Selbekk. Hvorfor det? En av grunnene til det er at han har kjent på kroppen hvor viktig og under press de frie ytringer, og tros- og ytringsfriheten er!


Han ble utsatt for et veldig press selv om muslimer, jeg av politiet og domstolene i Norge.

Det er ikke tvil om at de ekstreme muslimene, og politiet og domstolene i Norge spiler på lag her! De vil forby de frie ytringer, og tros- og ytringsfriheten!

Dessverre har de også fått en psykopat og narreapostel med seg, Jan Aage Torp. Da kan slike ting gå an, når de stoler blindt på en mann som aldri har sagt et sant ord gjennom hele sitt liv. Alt har vært løgn, fabrikkerte ting og det meste for å kunne ødelegge for andre!

Illustruert av en av de mange personene narreapostel Jan-Aage Torp hater, Kristin B. Bruun


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Nr. 2251: Det er ikke hets og sjikane å tro på at Gud tillater oppadgiftede forkynnere å være under Guds dom som horkarlene Jan Hanvold, Sten Sørensen, Jan Aage Torp, Jan Eriksen og flere som er oppadgiftede som kristne!

Nr. 2251: Det er ikke hets og sjikane å tro på at Gud tillater oppadgiftede forkynnere å være under Guds dom som horkarlene Jan Hanvol...