søndag 17. desember 2017

Nr. 87: Mange kritiserte meg for å advare imot «Pastor» og narreApostel Jan Aage Torp – alt har vist seg å være sant, «ingen» såpass ydmyke og ber om unnskyldning!

Nr. 87:
Mange kritiserte meg for å advare imot «Pastor» og narreApostel Jan Aage Torp – alt har vist seg å være sant, «ingen» såpass ydmyke og ber om unnskyldning!
 
 
Bilde av Jan Aage Torps datter (vi har sladdet det da vi ønsker ikke at hun skal bli utsatt for mer overgrep enn hun allerede har gått igjennom) som står frem med en historie som ryster en.

Det forteller at alt det jeg forut har skrevet og talt om narreApostel Jan Aage Torp har vært sant ned til minste milligram. Politiet vil ha dette til å være straffbart bare forteller at Oslo politiet er langt verre enn politiet i hvilket som helst land jeg vet om. Det går ikke an å gjøre en større blunder enn Oslo politiet her gjør!
 
 
Vi legger heller ut bilde av forebyggende på Manglerud som er snart de eneste forsvarerne Jan Aage Torp har igjen???????????????????

Etter min og manges mening er dette «galskapen» politi!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Den falske Smyrna bloggen med Norges to største nettroll støtter Jan Aage Torp og det nedrige nettstedet Søkelys, som de eneste foruten Manglerud politiet så langt jeg vet om det!
Fra v. førstebetjent Monica Lillebakken, politibetjentene Stian Barmo og Lena Fjalestad og politiadvokat Oda Karterud.


Noen har bedt og erkjent at de har tatt feil. Men de aller fleste har bare stille trukket seg bort uten å erkjenne at de tok fullstendig feil og jeg hadde rett!
 
Hetsingen, mobbingen og løgnene imot meg og min familie har nå i hvert fall «tørket» nesten helt ut!
Lukas 16. 8 Og Herren roste den urettferdige husholder for at han hadde båret sig klokt ad; for denne verdens barn er klokere mot sin egen slekt enn lysets barn. (1930 oversettelsen.)
Herren ga den uhederlige forvalteren lovord fordi han hadde handlet klokt. For denne verdens barn ordner seg klokere med hverandre enn lysets barn gjør. (2011 oversettelsen.)
Jeg er vokst opp i et idrettsmiljø, og der er mann faktisk mye mer ydmyke og innser fakta mange ganger enn blant troende som på død og liv alltid skal ha rett! Derfor sier Jesus at mange ganger er de religiøse menneskene av langt dårligere «art» enn de som ikke er religiøse, selv om det skulle være motsatt!
Da jeg sparket fotball, så lærte vi oss noe veldig viktig. Det var at vi ikke alltid kunne vinne, men også tape, det hørte med.
Slik er det også her mellom meg og Jan Aage Torp burde alle erkjenne?
Familien Christensen har vunnet og Torp og hans lakeier og pudler har tapt, og det grundig! I en fight er det to aktører, en taper og en vinner. Her er det en soleklar vinner, og en enda klarere taper!
Da må ikke taperne som her er Torp og de som sto med ham, ikke unne meg og familien Christensen å ha vunnet? Det var en mulig utgang av kampen etter Torp gikk med sin anmeldelse til politiet og innledet kampen. For meg er det helt ubibelsk og jeg kunne aldri under noen omstendighet å anmeldt noen, da dette er direkte ubibelskt (1 Kor. 6).
 
Samt, at som en troende, så er det Herren som skal stride for meg, ingen andre! Her er det åpenbart at Gud har og fremdeles strider for familien Christensen, mens Jan Aage Torp og hans stråmenn har Gud aldri stått bi eller står bi!
Kunne aldri under noen omstendigheter drømt om at Torp skulle bli til de grader avslørt av bl.a. det som har stått i alle aviser om Torp der han er blitt selve synonymet på en dårlig hyrde. Over hele Norge i dag så tror jeg 99 - 100 % av alle kristne ser på Jan Aage Torp som den absolutt dårligste hyrde og far som kristen Norge har fostret?!
Han er på et desidert lavmål med sin fremtreden overfor sin familie først og fremst. Dernest overfor alle andre mennesker han har vært i kontakt med. Han innehar selve «Jumbo-plassen!» Derfor er det også helt stilt med kritikk imot meg, i dag vet alle som er noenlunde ærlig imot Gud og seg selv.
Jan Kåre Christensen hadde rett og advarte imot Torp klarere og bedre enn noen andre! Var førstemann som så dette og offentlig tok avstand i fra manipulatoren og narreApostel Jan Aage Torp.
Det er som en får det inntrykket at Jan Aage Torp er som Satan selv etter hva andre skriver og har formulert seg angående Jan Aage Torp! Det er egentlig andre nå som tar «hardere» i enn hva jeg gjorde! Derfor blir politiets siktelse imot meg rene idiotien! Saken mellom meg og Jan Aage Torp er egentlig i dag en «kokkelimonke» sak! Jeg hadde rett, Torp og politiet er helt ute på sidelinja!
Saken er egentlig over, Torp og politiet har «dritte på drage». Seieren er vunnet, Torp er den som har løyet og prøvd å få den Himmelske blogg og Heavenly blog nedlagt og steng. Men det er det målet han hadde for øyet som er tilfalt ham selv. Den som graver en grav for andre, faller selv oppe i den. Sjelden har et bibelsitat passet bedre og mer inn enn akkurat her!
Det er ikke en eneste offentlig forkynner som har forsvart Jan Aage Torp og hans ugjerninger, tvert imot. Det er samtlige jeg vet om som har trukket seg enda mer unna Jan Aage Torp. Alle «vet» at Torp er en barnemishandler, kriminell og en narreApostel som er ærlig imot seg selv, Gud og sannheten!
Ser vi også på alle Facebook kommentarer, blogg kommentarer og på nettfora som Dagen, Verdidebatt og rundt omkring. Så er det bare å konstanter at jeg sa egentlig for lite i fra?
Det var verre stilt med Jan Aage Torp enn noen kunne ha forestilt seg, selv meg! Torp er selve synonyme på en dårlig hyrde og en uskikket forkynner blitt etter hva som er blitt avdekket, kommet frem og som nå ligger åpent for alle!
Tar vi med VGTV som jeg nesten hadde glemt, så blir vitnesbyrdet som forteller at jeg hadde mer enn rett, overveldende og enormt!
Holdt på å glemme egentlig hva barna hans skriver, både hans datter og sønn. Da blir hva jeg har skrevet og talt, som en kinaputt opp imot alle andre som nå er kommet frem med sine vanvittige og skremmende historier om Jan Aage Torp.
Hvorfor er det så få som først fordømte meg, og nå i ettertid er blitt musestille?
En liten hilsen om dessverre, jeg ble rundlurt av Jan Aage Torps smil og veltalenhet eller noe slikt? Det kunne og burde enn ha forventet?! Men greit, vi i familien Christen lever godt med at det ikke er slik, men kanskje det er noen som vil be om tilgivelse og si at de bommet? I dag vet alle som vil og er ærlige imot seg selv og sannheten, jeg hadde rett!
Hadde jeg vært ute i «verden» og på idrettsbanen er jeg overbevist om at her hadde en vært mye mer ydmyke og sagt omtrent følgende:
Jan Kåre, du vant og hadde rett. Jan Kåre, vi erkjenner nederlaget og gratulerer deg! Jan Kåre, du så ting som vi ikke så, men nå ser vi og innser at du hadde mer enn rett broder!
Jeg forventer ingenting av noen, men kjekt hadde det vært at noen og enhver som før advarte imot meg og den Himmelske blogg hadde innsett at de tok fullstendig feil. Innrømte det og ønsket meg lykke til videre og Guds velsignelse!
Ydmykhet lønner seg alltid. Rose andre lønner seg alltid, innse fakta lønner seg alltid. Koste på andre noen gode ord, det lønner seg alltid!
Jeg siterte Jesu ord: «For denne verdens barn ordner seg klokere med hverandre enn lysets barn.»
Som sagt, hvorfor er det i religiøse og kristne miljøer så ille å innse et nederlag? Det er ut i fra dt vi innser dette, og kan arbeide oss videre. For meg så kunne jeg aldri under noen omstendighet drømt at alt dette som har skjedd i det siste, og kommet frem skulle skje. Her er faktisk kun snart de onde menneskene på Manglerud poltiet etter min oppfatning, som står med Jan Aage Torp. Samt den falske Smyrna bloggen og det nedrige nettstedet Søkelys. Det er selve bermen egentlig og de eneste som forsvarer Jan Aage Torp i hans synd og elendighet!
Det skulle vært skrevet en bok mellom denne kampen mellom meg og Jan Aage Torp som skulle blitt brukt som lærebok i det å avsløre en psykopat og narreApostel. Den kommer kanskje? Det er i hvert fall sikkert, at hetsen imot meg og min familie har nå avtatt veldig. Selv Norges to største og verste nettroll, Ansgar Braut og Torodd Fuglesteg. Jan Aage Torps lydige pudler og lakeier har nå sluttet å skrive om meg og min familie noe jeg er veldig glad for!
Jeg har ikke hatt noen form for konspirasjonsteori eller samordning med alle de som har avslørt og avdekket at det jeg har skrevet og talt om Jan Aage Torp var sant ned til minste milligram! At poltiet lot seg forlede av Torp, det forteller at han er en god løgner og kjeltring!
Det var det enorme hate til meg og mine to blogger som gjorde at Jan Aage Torp gikk til det skrittet for å anmelde meg. Med andre ord, hele saken bygger på falske anklager.
Han fortsetter å lyve, nå er det ikke hva jeg har skrevet, men mengden som han har «hengt» seg opp i (men at 99 % er skrevet etter hans fiktive anmeldelse blir helt bevist utelatt for da er hele argumentet borte).

For det er det eneste halmstrået de har på å få meg felt i Lagmannsretten. Snakk om å være kjeltringer, Jan Aage Torp og den såkalte Hatkrim gruppa på Manglerud politistasjon her i Oslo.

Alt skal fabrikkerer for å la Jan Aage Torps falske anklager passere, samt Torps hatmeldigner imot meg som overgår meg en tigang. Tar vi med Jan Aage Torps stråmenn, ikke minst Ansgar Braut og Torodd Fuglesteg, så snakker vi om mennesker som lever i en kategori av netthets som er helt hinsides. At disse ikke blir straffet, siktet og prøvd for retten, er så latterlig og et slikt råttent spill av politiet at selv politiet i Nord Korea eller Saudi Arabia ikke er så ille som poltiet på Manglerud.

Men vi kan få håpet, tro og be at før eller siden vil rettferdighet og sannheten komme frem, som det egentlig har skjedd nå mellom meg og Jan Aage Torp!
Tar med til slutt hva Jan Aage Torps datter skrev, da hennes stemme er nesten blitt borte i alt dette. Her er hennes artikkel og hva noen har kommentert. Har tatt bort navnene på de som har kommentert hennes artikkel. Det forteller meg en ting, hadde sannheten om Jan Aage Torp hvert åpenbart før, så hadde han garantert ikke fått oppdratt et eneste barn.
Hverken han, eller hans tidlige kone Ann-Christin Torp som hun da het.

http://blog.janchristensen.net/2016/04/nr-1418-ann-christin-during-woll-og.html
http://blog.janchristensen.net/2016/04/nr-1447-jan-aage-torp-fremstar-i-full.html
http://blog.janchristensen.net/2016/04/nr-1469-jan-aage-torp-lyver-igjen-at.html
http://blog.janchristensen.net/2016/04/nr-1468-tragedien-vi-ser-rammer-jan.html

Det forteller meg at hvert eneste ord jeg har skrevet, har vært mer enn sant! At poltiet vil ha meg straffet for dette, forteller bare hvor råttent et politi vi har å gjøre med etter min og sikkert alle andre oppfatning og mening?!
Vil bare si, at det er ikke jeg, men Jan Aage Torp selv som har lagt opp til denne kampen da han gikk til politiet med sin fiktive anmeldelse, og de bet på limpinnen til denne barnemishandleren (etter hva hans egne barn skriver), manipulatoren og narreApostelen Jan Aage Torp!
NB! Vi har vært egentlig veldig snille mot Torp her på den Himmelske blogg. Hadde vi brettet ut egentlig alt som er kommet frem om Jan Aage Torp de siste mnd. Da hadde det blitt så mye og omfattende, med så kraftige ord og meninger, at vi åpenbart hadde å gjøre med en farlig sekt-leder! Mitt hovedfokus har vært på at han er gjengiftet som en troende, det er det som har diskvalifisert han som en Pastor og hyrde. Nå er det kommet frem at det er også tusen ting til, ikke minst hvordan han har behandlet andre mennesker. Der faktisk hans barn som er blitt hardest rammet av denne mannen!
Hva Torp og hans pudler og lakeier har gjort imot meg og min familie, det er som ingenting å regne selv om Torp har skrevet imot meg på ulike fora.
Hans pudler og lakeier har skrevet imot meg og min familie gjennom mailer til mange mennesker. Og de har skrevet uendelig med meldinger på det nedrige nettstedet Søkelys og den falsk Smyrna bloggen. Alt for å ramme meg og min familie, dette er åpenbart kriminelt. At vi har et politi som helt bevist overser dette, det forteller bare hvor onde mennesker det er som jobber i Oslo politiet. Men jeg og min familie tjener en Gud som står over alt og alle, han har den fulle kontroll og ansvar for alt, i hans tid og på hans måte vil rettferdighets dom skje og oppfylles.
Det må vi alle forholde oss til, vi vil få igjen for det vi sår, det høster vi!
Se her:
“Jeg er en Guds soldat, drep meg om du vil.”
Sitatet er hentet fra Christine Josephine Andreassens fortelling om sin oppvekst i et kristent miljø hun senere skulle ta sterk avstand fra. Gjennom møtet med KFUK-KFUM, og en annerledes måte å uttrykke og oppleve tro på, kommer hun til en ny konklusjon: “Jeg skal skape trygge rom for mennesker til å vokse. Jeg skal vise kjærlighet og omsorg.” Dette er historien om en jente som mot alle odds studerer til å bli prest…
– Jeg er en Guds soldat, drep meg om du vil.
Ordene runger fortsatt i hodet mitt innimellom. Jeg var knapt 11 år da jeg ble sendt på Faderhusets sommerleir i Danmark. Storebror ble torturert, og jeg ble lært opp til å gjemme meg, ofre livet for saken og redde de som ble kidnappet.
Sommerleiren skulle forberede oss på endetiden og på å kjempe kampen for Jesus. Lederne var overbevist om at endetiden var nær. Vi måtte derfor trenes opp til å bli soldater. Jeg var i gruppen for de yngste. Midt på natten ble vi vekket med skrik og rop om at en av deltakerne hadde blitt kidnappet. Vi fikk ikke engang en lommelykt for vi alene ble sendt ut i skogen for å lete etter deltakeren som var blitt kidnappet.
Videre lærte vi hvordan vi skulle gjemme oss for å ikke bli sett av de som kom for å ”ta oss kristne”. På leiren ble jeg lært opp til en virkelighetsforståelse som sa at verden ville oss vondt.
En dag ble vi stilt opp på en linje. De autoritære lederne fortalte oss med sterke ord at hvis vi noen gang ble kidnappet, skulle vi dø for saken. Vi skulle dø for Jesus. ”Jeg er en Guds soldat, drep meg om du vil.” skulle vi si. Vi øvde på det sammen. Lederne spurte oss en etter en, og vi måtte svare med strak rydd. Jeg var klar. Som elleveåring var jeg klar for å dø for saken.
Litt senere kom pappa glad hjem fra Zambia. Han var gira og engasjert; demonutdrivelse sto på planen for Oslokirken. Mamma prøvde å få meg til å bli hjemme, sa jeg ikke kunne gå glipp av skole, men vi visste alle at to uker skole ikke betydde så mye for en skoleflink 7. Klassing.
Reisen var lang, og plutselig satt jeg alene på et rom med jordgulv og en afrikansk dame. Hun ba meg puste i avispapir rullet sammen som et kremmerhus. Jeg hørte skrik og jammer overalt, men gjorde som jeg ble fortalt. Jeg pustet og gråt. Jeg var redd. Jeg skalv. Da vi var ferdige krysset hun av på en liste med ulike demoner jeg hadde i meg, sjalusi var en av dem. Hun sa jeg måtte komme tilbake for flere demonutdrivelser. Mamma avverget det.
Da jeg gikk ut møtte jeg synet av en skrikende afrikansk dame som løp ut på plassen og rev av seg klærne. Da jeg gikk gjennom gangene så jeg mennesker jeg trodde jeg kjente fra Oslokirken oppføre seg som andre mennesker. De var voldelige, øynene rullet og de skrek.
En tid senere brøt jeg ut. Jeg hadde dratt til en av mine søsken for å være der en stund; jeg var for redd for pappa. Jeg ville ikke være med lenger. Jeg ville ikke bli drevet ut demoner av. Jeg ville ikke bli tvunget på møter og bønnemøter hver uke. Jeg var redd.
En kveld satt mamma ved siden av meg. Hun så at jeg aldri klarte å senke skuldrene; konstant anspent. Hun så på meg og sa “Christine, vil du at vi skal flytte?”. Jeg kjente trykket lette og sa ja. I flere år etterpå våknet jeg av mareritt i kaldsvette. Jeg trodde jeg så demoner. Overalt. Jeg følte meg aldri trygg.
Det tok nesten tre år før jeg havnet på legevakten. Storebror mistenkte en punktert lunge, det viste seg å være et panikkangstanfall. Jeg forstod ikke hva som skjedde. Jeg klarte ikke puste, jeg hadde vondt og jeg var redd. Like før panikkangsten kom hadde jeg sett en afrikaner.
Det tok meg fire år før jeg sluttet å gå av bussen hver gang jeg så en person av afrikansk opprinnelse. Jeg var redd de skulle kaste forbannelser på meg. Redd de skulle angripe meg. Jeg hadde PTSD, også kjent som posttraumatisk stresslidelse. Jeg ble behandlet ved NKVTS, norsk kunnskapssenter for vold og traumatisk stress.
Jeg trodde ikke lenger. Jeg ville ikke tro. Jeg forstod ikke at Gud var kjærlighet. Jeg forstod ikke at kristendommen ikke omhandlet skam, synd, prestasjonsangst og lidelse. Jeg forstod ikke kjærlighetsperspektivet.
Sakte men sikkert begynte jeg å forstå. Jeg begynte i Ten Sing gjennom KFUK-KFUM og ble gitt muligheten til å utvikle meg som menneske uten å være redd for å tråkke feil. Jeg sang i kor. Jeg var med å lagde dramastykker. Jeg var kreativ. Jeg begynte å finne ut hvem denne Christine er. Og hvem denne Gud er.
I senere tid har jeg møtt mennesker som så menighetslivet jeg var en del av utenfra. De så meg på skolen og blant venner. De har sagt at de skjønte det som skjedde ikke var bra, og jeg er glad de forstod. Men hvorfor ble ingenting gjort? Hva skal til for at lærere, foreldre, venner, barnehagelærere, helsesøstre osv. i samfunnet vårt i dag faktisk skal si fra når de skjer noe de ikke tror er bra? Dette handler ikke kun om religion heller, dette er på en generell basis.
Vi er nødt til å lære oss å si fra.
Det er ikke greit at barn skal være redd for skyggen av skrivebordstolen på natten fordi pappa sa jeg så demoner. Det skal ikke skje. Vi må lære oss å tørre å bruke stemmen vår. Tørre å si fra. Jeg utfordrer skolen, politikere, imamer, pastorer, prester, diakoner, ungdomsarbeidere – lista er lang – til å tørre å si fra. Til heller å si fra en gang for mye enn en gang for lite.
Barn skal få lov til å være barn.
Min bror, Anders Torp, har gitt ut boken Jesussoldaten. Jeg har vært bidragsyter og stolt lillesøster. Jeg støtter han i det han har sagt og gjort, tro på avveide. Troen min står enda fast, på tross av alt som har skjedd. Jeg tror det handler om at jeg fant et miljø der jeg kunne lære om Gud på en ny måte. En Gud som rommer hele mennesket og som ikke baserer seg på skam eller frykt. Som barn var jeg redd for helvete, demoner og det å tråkke feil. Min far var mitt store forbilde, og føttene mine prøvde så godt de kunne å følge hans fotspor.
Jeg er takknemlig for at jeg i dag ikke følger hans fotspor. Jeg lager mine egne.
Nå går jeg andre året på en bachelor i Ungdom, Kultur og Trosopplæring på Det teologiske Menighetsfakultet. Jeg skal bli prest i Den norske Kirke. Jeg skal skape trygge rom for mennesker til å vokse. Jeg skal vise kjærlighet og omsorg. Jeg skal ikke dømme andre til helvete, få dem til å skamme seg eller tvinge dem under meg. Jeg vil vise andre at på tross av en oppvekst i ekstremt karismatisk kristendom kan man finne en vei til en sunn tro senere.
Kommentarer, men navnene er fjernet:
-        Glad for at du kom deg videre chissen 🙂 –JL
-        Tusen takk for en sterk og utrolig viktig kronikk! Det du beskriver er en oppvekst med omsorgssvikt, som ingen barn og unge skal oppleve. Godt å høre at du har beholdt troen på en god Gud, til tross for alt du har opplevd. Det står stor respekt av å ta et oppgjør med sin egen far, men ut fra det du beskriver- var det nødvendig. Han er dessverre på ville veier.
-        “De har sagt at de skjønte det som skjedde ikke var bra, og jeg er glad de forstod. Men hvorfor ble ingenting gjort? Hva skal til for at lærere, foreldre, venner, barnehagelærere, helsesøstre osv. i samfunnet vårt i dag faktisk skal si fra når de skjer noe de ikke tror er bra?”
Jeg er først og fremst fullstendig enig. Men jeg må jo spørre om det i slike tilfeller hadde hjulpet. Hadde det ikke først og fremst blitt svart med at dere ble forfulgt, at dere hadde religionsfrihet, at det var _der_ som hadde den rette troen og følgelig ikke kunne høre på oss feiltroende, at vi hadde vært besatt av demoner, eller sågar vært demoner?
-        Jeg forstår poenget ditt, men er det ikke verdt å prøve? Er det ikke verdt å prøve å si fra i håp om å få barn som opplever grov omsorgssvikt ut fra et slikt miljø?
-        Jeg mener at alle mennesker uansett livssituasjon som opplever omsorgssvikt skal prøve å bli reddet. Jeg mener det er så viktig at jeg ville prøvd igjen og igjen og igjen fremfor å tenke at det ikke ville gått.
Mange religiøse i miljøer som dette lever av tanken at de blir forfulgt som noe positivt, ja, det er vel kanskje spesielt de man bør prøve å få ut? Koste hva det koste vil?
Et av mine største fokus som kristen og som kommende prest er at jeg heller skal si fra en gang for mye enn en gang for lite. Jeg kommer til å kjempe for hvert et menneske og barn jeg ser som lever i usunne religiøse miljøer.
-        Tusen, tusen takk for at du deler din historie. Det gjorde inntrykk. Skikkelig trist at du har opplevd dette i din menighet. Helt enig at det var usunt. Godt å høre at du har bevart troen og at du får være i Guds favn med hele deg. Lykke til videre som prest. Den norske kirke trenger prester som deg! Gud velsigne deg videre!!
-        Christine Josephine Andreassen sier:
 
Hei Bettina!
Jeg forstår det du sier, men husk at dette er et lite utklipp av min barndom, og det er mange, mange flere detaljer og deler av livet mitt som her ikke kommer frem. At du skriver det du gjør kan jeg ha en forståelse for, men dette er en veldig kompleks situasjon.
 
Eventuelt kan du kjøpe min brors bok “Jesussoldaten”, og kan forhåpentligvis få et bedre bilde av nettopp hvorfor jeg ikke kan ha kontakt med min far.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Nr. 378: Derfor kan jeg gå videre, forkynne Guds ord og formidle budskapet fra Himmelen. Satan «glemte» å få stoppe meg og den Himmelske blogg, Halleluja!

Nr. 378: Derfor kan jeg gå videre, forkynne Guds ord og formidle budskapet fra Himmelen. Satan «glemte» å få stoppe meg og den Himmels...