fredag 15. desember 2017

Nr. 50: Når myndigheten begynner å ta Herrens vitner, så utsetter de seg selv for en meget stor fare!

Nr. 50:
Når myndigheten begynner å ta Herrens vitner, så utsetter de seg selv for en meget stor fare!


Jeg var bombesikker på at rettsaken mellom meg og Jan Aage Torp ville bli utsatt da politiet ikke har opptrådd korrekt og rettferdig i saken mellom meg og den falske apostel Jan Aage Torp. Skriften taler flere plasser at Gud alltid gir oss en 2. mulighet eller en andre sjanse. Se her:

Jona 3. 1. Og Herrens ord kom annen gang til Jonas, og det lød så:

Lukas 13. 6 Men han sa denne lignelse: En mann hadde et fikentre som var plantet i hans vingård, og han kom og lette efter frukt på det, og fant ingen.  7 Da sa han til vingårdsmannen: Se, i tre år er jeg nu kommet og har lett efter frukt på dette fikentre og har ikke funnet nogen; hugg det ned! Hvorfor skal det også opta jorden til ingen nytte?  8 Men han svarte ham: Herre! la det ennu stå dette år, til jeg får gravd omkring det og lagt gjødning på, 9 om det kanskje kunde bære til næste år! hvis ikke, da kan du hugge det ned.

Ja, her leser vi om de alle fikk en andre mulighet, dette har nå politiet på Manglerud fått. Så får vi se om de benytter seg av den, eller det vil gå med dem som vi leser videre i Lukas 13. 9 om det kanskje kunde bære til næste år!

Hvis ikke, da kan du hugge det ned.

Hvis ikke de tar det til seg at de har fått en annen sjanse, så blir det nok ikke så greit å gå imot Gud og Guds ord er jeg stygt redd for!?

Bilde fra Israels barns utgang over det Røde hav. Har sett flere filmer om Israels utgang fra Egypten og hvordan egypterhæren ble slått. Slik vil det alltid gå med dem som setter seg opp imot Herren. Ikke alltid med en gang, men før eller siden får de alle sin dom!
 


Ap.gj. 12. 1. På denne tid la kong Herodes hånd på nogen av menigheten og mishandlet dem.  2 Jakob, Johannes' bror, avlivet han med sverd, 3 og da han så at det var jødene til behag, grep han dessuten også Peter - det var de usyrede brøds dager - 4 og da han hadde grepet ham, kastet han ham i fengsel, og overlot til fire vaktskifter av stridsmenn, hvert på fire mann, å passe på ham, da han efter påsken vilde føre ham frem for folket.  5 Så holdt de da vakt over Peter i fengslet; men det blev gjort inderlig bønn til Gud for ham av menigheten.  6 Da nu Herodes skulde til å føre ham frem, sov Peter den natt mellem to stridsmenn, bundet med to lenker, og vaktmenn utenfor døren passet på fengslet.  7 Og se, en Herrens engel stod der, og et lys skinte i fangerummet, og han støtte Peter i siden og vekket ham op og sa: Skynd dig og stå op! Og lenkene falt av hans hender.  8 Og engelen sa til ham: Bind op om deg og knyt dine sko på dig! Han gjorde så. Og han sier til ham: Kast din kappe om deg, og følg mig!  9 Han gikk da ut og fulgte ham, og han forstod ikke at det som engelen gjorde, var virkelig, han trodde han så et syn. 10 De gikk da gjennem den første vakt og den annen, og kom til den jernport som førte ut til byen; den åpnet sig for dem av seg selv, og de trådte ut og gikk en gate frem, og straks skiltes engelen fra ham. 11 Da kom Peter til seg selv og sa: Nu vet jeg for visst at Herren har utsendt sin engel og fridd meg ut av Herodes' hånd og av alt det som jødefolket hadde ventet på. 12 Da han nu hadde sanset seg, gikk han bort til det hus som eides av Maria, mor til Johannes som kaltes med tilnavn Markus; der var mange samlet og holdt bønn. 13 Og da han banket på porten, kom det en tjenestepike ved navn Rode ut for å høre efter, 14 og da hun kjente Peters røst, blev hun så glad at hun ikke åpnet porten, men løp inn og fortalte at Peter stod utenfor 15 De sa til henne: Du er fra sans og samling. Men hun forsikret at det var således. Da sa de: Det er hans engel. 16 Men Peter blev ved å banke på, de lukket da op og så ham, og de blev forferdet. 17 Han vinket da til dem med hånden at de skulde tie stille, og han fortalte dem hvorledes Herren hadde ført ham ut av fengslet, og sa: Fortell dette til Jakob og brødrene! Så gikk han bort og drog til et annet sted. 18 Da det nu blev dag, var det ikke lite opstyr blandt stridsmennene; de undret sig over hvad det vel var blitt av Peter. 19 Herodes lot lete efter ham, men fant ham ikke; han tok da vaktmennene i forhør og bød at de skulde føres bort; og han drog ned fra Judea til Cesarea og opholdt seg der. 20 Han var meget forbitret på tyrierne og sidonierne; men de enedes om å trede frem for ham, og efterat de hadde fått Blastus, kongens kammerherre, på sin side, bad de om fred, fordi deres land hadde sin næring fra kongens. 21 På en fastsatt dag klædde da Herodes sig i kongelig skrud og satte seg på sin trone og holdt en tale til dem, 22 og folket ropte til ham: Dette er Guds røst, og ikke et menneskes. 23 Straks slo en Herrens engel ham, fordi han ikke gav Gud æren, og han blev fortært av ormer og opgav ånden. 24 Men Guds ord hadde fremgang og utbredte seg. 25 Og Barnabas og Saulus vendte tilbake fra Jerusalem efterat de hadde fullført sin tjeneste, og de tok med sig derfra Johannes som kaltes med tilnavn Markus.

Vi leser i skriften: Rom. 13. 1. Hver sjel være lydig mot de foresatte øvrigheter! for det er ikke øvrighet uten av Gud, men de som er, de er innsatt av Gud,  2 så at den som setter sig imot øvrigheten, står Guds ordning imot; men de som står imot, skal få sin dom.  3 For de styrende er ikke til redsel for den gode gjerning, men for den onde. Men vil du slippe å frykte for øvrigheten? Gjør det som godt er, så skal du ha ros av den; 4 for den er Guds tjener, dig til gode. Men gjør du det som ondt er, da frykt! for den bærer ikke sverdet for intet; for den er Guds tjener, en hevner til straff over den som gjør det som ondt er.  5 Derfor er det nødvendig å være lydig mot den, ikke bare for straffens skyld, men også for samvittighetens.

Øvrigheten har også et ansvar. Det er ikke å gjøre urett og straffe det onde. Men i mitt tilfelle gjør de det stikk motsatte etter min vurdering. Da setter de seg selv under Guds dom, og det vil ikke føre frem!

Vi finner mange eksempler på i skriften at myndigheten og myndighetspersoner har blitt straffet av Gud da de har gått imot Herren, og Herrens folk og hans vitner.

Vi leser her i fra fengslet i Jerusalem at de ikke kunne passe på Peter. Hvorfor? Fordi Gud sendte en engel som åpnet opp for ham fengslets dører. Herodes fikk disse uskyldige fangevokterne drept, men måtte slev børe med livet:

«På en fastsatt dag klædde da Herodes sig i kongelig skrud og satte seg på sin trone og holdt en tale til dem, og folket ropte til ham: Dette er Guds røst, og ikke et menneskes. Straks slo en Herrens engel ham, fordi han ikke gav Gud æren, og han blev fortært av ormer og opgav ånden.»
 
Denne Herodes opphøyet seg selv, fengslet og drepte, dette ble hans bane. Slik vil det gå med alle mennesker som ikke innretter seg etter Guds lov og orden. Før eller siden vil det gå den veien for dem:

1 Tim. 5. 24 Nogen menneskers synder er åpenbare og går forut for dem til dom; men hos andre følger de efter. 25 Likeså er og de gode gjerninger åpenbare, og de som det ikke er således med, kan dog ikke skjules.

Da Farao og hans hær druknet etter å ha satt etter Israels barn!

Salme 135. 1. Halleluja! Lov Herrens navn, lov, I Herrens tjenere, 2 I som står i Herrens hus, i forgårdene til vår Guds hus!  3 Lov Herren! for Herren er god, lovsyng hans navn! for det er liflig.  4 For Herren har utvalgt sig Jakob, Israel til sin eiendom.  5 Jeg vet at Herren er stor, og vår Herre større enn alle guder.  6 Herren gjør alt det han vil, i himmelen og på jorden, i havene og alle dyp, 7 han som lar regnskyer stige op fra jordens ende, gjør lyn til regn, fører vind ut av sine forrådshus, 8 han som slo de førstefødte i Egypten, både mennesker og fe, 9 som sendte tegn og under midt i dig, Egypten, mot Farao og mot alle hans tjenere, 10 han som slo mange hedningefolk og drepte mektige konger, 11 Sihon, amorittenes konge, og Og, Basans konge, og alle Kana'ans kongeriker, 12 og gav deres land til arv, gav Israel, sitt folk, det til arv. 13 Herre, ditt navn blir til evig tid, Herre, ditt minne fra slekt til slekt. 14 For Herren skal dømme sitt folk, og han skal miskunne sig over sine tjenere. 15 Hedningenes avguder er sølv og gull, et verk av menneskers hender. 16 De har munn, men taler ikke; de har øine, men ser ikke; 17 de har ører, men hører ikke, og det er ikke nogen ånde i deres munn. 18 Som de selv er, blir de som gjør dem, hver den som setter sin lit til dem. 19 Israels hus, lov Herren! Arons hus, lov Herren! 20 Levis hus, lov Herren! I som frykter Herren, lov Herren! 21 Lovet være Herren fra Sion, han som bor i Jerusalem! Halleluja!

Salme 136. 1. Pris Herren! for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.  2 Pris gudenes Gud! for hans miskunnhet varer evindelig.  3 Pris herrenes Herre! for hans miskunnhet varer evindelig;  4 ham som alene gjør store undergjerninger, for hans miskunnhet varer evindelig;  5 ham som gjorde himmelen med forstand, for hans miskunnhet varer evindelig;  6 ham som strakte jorden over vannene, for hans miskunnhet varer evindelig;  7 ham som gjorde de store lys, for hans miskunnhet varer evindelig,  8 solen til å råde om dagen, for hans miskunnhet varer evindelig,  9 månen og stjernene til å råde om natten, for hans miskunnhet varer evindelig; 10 ham som slo egypterne i deres førstefødte, for hans miskunnhet varer evindelig, 11 og førte Israel ut fra dem, for hans miskunnhet varer evindelig, 12 med sterk hånd og med utrakt arm, for hans miskunnhet varer evindelig; 13 ham som skar det Røde Hav i stykker, for hans miskunnhet varer evindelig, 14 og lot Israel gå midt gjennem det, for hans miskunnhet varer evindelig, 15 Og kastet Farao og hans hær i det Røde Hav, for hans miskunnhet varer evindelig; 16 ham som førte sitt folk gjennem ørkenen, for hans miskunnhet varer evindelig; 17 ham som slo store konger, for hans miskunnhet varer evindelig, 18 og drepte herlige konger, for hans miskunnhet varer evindelig, 19 Sihon, amorittenes konge, for hans miskunnhet varer evindelig, 20 og Og, Basans konge, for hans miskunnhet varer evindelig, 21 og gav deres land til arv, for hans miskunnhet varer evindelig, 22 gav Israel, sin tjener, det til arv, for hans miskunnhet varer evindelig; 23 ham som kom oss i hu i vår fornedrelse, for hans miskunnhet varer evindelig, 24 og rev oss ut av våre fienders vold, for hans miskunnhet varer evindelig; 25 ham som gir alt kjød føde, for hans miskunnhet varer evindelig. 26 Pris himmelens Gud, for hans miskunnhet varer evindelig!

Ord blir overflødige, Egypterhæren som var datidens fremste hær ble slått. Ta deg tid til å lese disse salmene og les om disse som her er nevnt i Mosebøkene, Josva, Dommerbøkene og videre i GT. Alle ble slått fordi de gikk imot Guds folk, og dermed går de imot Gud selv!
 

Det er noe herlig og uovervinnelig over dette: «Jeg vet at Herren er stor, og vår Herre større enn alle guder.  Herren gjør alt det han vil, i himmelen og på jorden, i havene og alle dyp, han som lar regnskyer stige op fra jordens ende, gjør lyn til regn, fører vind ut av sine forrådshus, han som slo de førstefødte i Egypten, både mennesker og fe, som sendte tegn og under midt i dig, Egypten, mot Farao og mot alle hans tjenere og gav deres land til arv, gav Israel, sitt folk, det til arv. Herre, ditt navn blir til evig tid, Herre, ditt minne fra slekt til slekt. For Herren skal dømme sitt folk, og han skal miskunne sig over sine tjenere.

ham som alene gjør store undergjerninger, for hans miskunnhet varer evindelig, ham som slo egypterne i deres førstefødte, for hans miskunnhet varer evindelig, og førte Israel ut fra dem, for hans miskunnhet varer evindelig, med sterk hånd og med utrakt arm, for hans miskunnhet varer evindelig; ham som skar det Røde Hav i stykker, for hans miskunnhet varer evindelig, og lot Israel gå midt gjennem det, for hans miskunnhet varer evindelig, Og kastet Farao og hans hær i det Røde Hav, for hans miskunnhet varer evindelig; ham som førte sitt folk gjennem ørkenen, for hans miskunnhet varer evindelig; ham som slo store konger, for hans miskunnhet varer evindelig, og drepte herlige konger, for hans miskunnhet varer evindelig. Pris himmelens Gud, for hans miskunnhet varer evindelig!»
 

Ja, Gud drepte konger og alle andre som satte seg opp imot ham. Det gjorde han før, det samme gjør han i dag, Herrens navn være lovet!

Sluttkommentar:

Jesaja 37. 34 Den vei han kom, skal han vende tilbake, og inn i denne by skal han ikke komme, sier Herren. 35 Og jeg vil verne denne by og frelse den, for min skyld og for min tjener Davids skyld. 36 Og Herrens engel gikk ut og slo hundre og fem og åtti tusen mann i assyrernes leir; og da folk stod op om morgenen, fikk de se dem alle ligge der som døde kropper. 37 Da brøt kongen i Assyria Sankerib op og drog bort og vendte tilbake, og siden holdt han sig i ro i Ninive. 38 Men da han engang tilbad i sin gud Nisroks hus, slo hans sønner Adrammelek og Sareser ham ihjel med sverd. De kom sig unda og flyktet til Ararats land, og hans sønn Asarhaddon blev konge i hans sted.

Assyrerhæren var datidens største hær akkurat som Egypterhæren hadde være det. Men å legge seg ut med Herren går aldri godt. Her ble hundre åttifem tusen mennesker drept av Herrens Engel, eller Engler da det helt sikkert var flere som var med for å drepe et så stort antall i løpet av kun en natt. De led et veldig nederlag!

 Dette forventer jeg vil skje med alle som går imot Herren, og Herrens sendebud.

Skriften sier: 1 Krøn. 16. 22 Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt!


Vi leser i fortiden hvordan det har gått med de som har gått imot de som Herren har kalt og salvet, ikke særlig godt- slik er jeg overbevist historien vil gjenta seg. Derfor er det om å gjøre for oss alle. å ydmyke og forandre oss!

Skriften sier i Salme 135 14b, og han skal miskunne seg over sine tjenere.

Tenk, jeg som en Herrens tjener skal Herren selv, miskunne seg over. Hva er det? Det er egentlig etter han har gitt meg nåde, så får jeg litt til. Akkurat som fløten legger seg øverst på melka legger Herrens miskunn seg øverst oppe på nåden. Her får en i pose og sekk, av Gud selv. Derfor er jeg så rolig og fornøyd, da det ikke er min sak jeg kjemper for det kristne ekteskapet og den moral som Gud selv har satt i sitt eget ord, bibelen!

Derfor er det vi ser her i saken mellom meg og den falske apostel Jan Aage Torp et opprør imot Gud akkurat som Nimrod var en opprør er Torp det. Spille på lag med en slik person, er nok en trist sorti for de som innleder det!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Nr. 390: Avisen VG «avsløring» av det såkalte nettrollet Ivar Underberge vitner om manglede forståelse om «regler» og lover på nettet, på skrevne og uskrevne!

Nr. 390: Avisen VG «avsløring» av det såkalte nettrollet Ivar Underberge vitner om manglede forståelse om «regler» og lover på nettet,...