mandag 18. desember 2017

Nr. 108: Det er mye som taler for at det ikke blir noen sak i Norsk Høyesterett, da det er brukt feil lov for å felle meg og den Himmelske blogg slik at jeg vil være frikjent etter Høyesterett har sett på saken

Nr. 108:
Det er mye som taler for at det ikke blir noen sak i Norsk Høyesterett, da det er brukt feil lov for å felle meg og den Himmelske blogg slik at jeg vil være frikjent etter Høyesterett har sett på saken!

Bilde av Norges Høyesterett her i sentrum av Oslo.
Først av alt, takk for all forbønn, det er overveldende og av større betydning enn noen aner.
Det er ikke jeg som er kriminell her, men Oslo politiet, Jan Aage Torp og hans medsamensvorne. Derfor be om at Norsk Høyesterett frikjenner meg som ikke er kriminell, slik at det ikke blir noen ny rettforhandling her.
Be at de frikjenner meg p.g.a. feil lovanvendelse brukt imot meg og den Himmelske blogg kjære Jesus-troende venner og «krigerere»!



Etter Brynjar Meling sitt mesterlige ankeskriv til Norsk Høyesterett, tror jeg det er stor sannsynlighet at det ikke blir noe av rettsaken. Rett og slett fordi at det er brukt feil lov imot meg og den Himmelske blogg.
De radbrekker Norsk lov, Oslo politiet og påtalemakten for å få tatt meg.
Dette tror jeg Norsk Høyesterett vil se! Og da vil det ikke bli noen ny rettforhandling, men jeg og den Himmelske blogg vil bli frikjent.
Dette skriver Brynjar Meling i sitt ankeskriv til Norges Høyesterett:
Feil lovanvendelse, strl. (1902) § 390a
Som retten i nest siste avsnitt på side 6 i dommen helt korrekt fastslår, har Norges Høyesterett ikke behandlet saker som gjelder strl. § 1902 § 390a (gjentatt i strl. (2005) § 266) i forhold til blogginnlegg eller annet, allment tilgjengelig materiale på internett.
Det anføres at lagmannsrettens lovanvendelse er feil, fordi det via internett å gjøre ytringer fornærmede finner krenkende tilgjengelig for en vid og ubestemt personkrets evt. må anses som en æreskrenkelse, ikke som «ved plagsom opptreden eller annen hensynsløs adferd å ha krenket en annens fred». Æreskrenkelser er ved ikrafttredelsen av strl. (2005) – i motsetning til videreføring av tidligere § 390a – gjort straffrie. Korrekt lovanvendelse ville ha medført straffrihet for ankende part, strl. (2005) § 3, jfr. siste avsnitt på side 5 i lagmannsrettens dom.
Strl. (1902) § 390a og strl. (2005) § 266 tilsikter etter sin ordlyd å beskytte fornærmedes «fred», ikke hans æresfølelse. Strl. (1902) § 246 rammet den som krenket «en annens æresfølelse» § 247 den som skadet «en annens gode navn og rykte» eller som ytret noe som var egnet «til å utsette ham for hat, ringeakt eller tap av den for hans stilling eller næring fornødne tillit». Både egen æresfølelse og omdømme i andres øyne er – som ordlyden klart viser – noe annet enn og vesensforskjellig fra fornærmedes «fred».
Av Grl. §§ 96, 1. ledd jfr. 113 og EMK art. 7 følger et klarhetskrav for så vidt gjelder lovhjemmel for straff. Lagmannsrettens lovanvendelse bærer– ut fra en følelse av straffverdighet – preg av å være en sterkt utvidende tolkning av strl. (1902) § 390a. Dvs. en for straffebestemmelsers del grunnlovs- og EMK stridig tolkning, anvendt for likevel å kunne ramme handlinger og ytringer som tidligere ble rammet av strl. (1902) §§ 246 og 247, etter at disse ikke ble videreført i den nye straffeloven, samt iflg. bestemmelsen i strl. (2005) § 3 skal lates straffrie også ved pådømmelse av eldre forhold etter lovendring.
Videre fastslår både Grl. § 100 og EMK art. 10 prinsippet om ytringsfrihet. Opphevelsen av de eldre straffebestemmelser vedr. æreskrenkelser må sees i lys av dette: Også ytringer som er ubehagelige, kontroversielle, til og med krenkende og sårende skal som det store og generelle utgangspunkt være straffrie. Når ytringene da heller ikke er rettet direkte til fornærmede – det hadde jo stått pastor Torp helt fritt helt å unnlate å lese akende parts blogg – og ikke påtvinges ham personlig på noe som helst vis, anføres det å være dobbelt konvensjons- og grunnlovsstridig å anse ytringene i Christensens blogg for straffbare uten å være beskyttet av ytringsfriheten.
Det anføres altså for det første å være i strid med klarhetskravet å tolke strl. (1902) § 390a utvidende på det vis lagmannsretten gjør, og for det andre at innholdet i de ytringer Christensen har kommet med ligger innenfor hva ytringsfriheten omfatter. § 390a kan uansett ikke innebære at ytringer som kanskje kunne, men ikke lenger kan straffes som ærekrenkelser i stedet straffes som krenkelse av en annens fred. En slik praksis blir etter ankende parts syn en uthulning og en omgåelse av et klart lovvedtak.
HR-2016-1015-A er ikke relevant i forhold til saken mot Christensen. I HR-2016-1015-A var det tale om en helt annet type straffbart forhold, hvor ordlyden i den aktuelle bestemmelsen også helt klart tar sikte på å omfatte et flertall av tenkelige modus, jfr. bl.a. at ordlyden omfatter påvirkning av fornærmede via tredjeperson («hans nærmeste»). Rt. 2010 s. 845 gjelder handlinger klart innenfor strl. § 390a, i og med at det var tale om (en eksepsjonelt stor mengde) emailer direkte til fornærmede.
De øvrige domsreferansene i lagmannsrettens dom eliminerer ikke behovet for en klargjørende vurdering av riktig rettsanvendelse gjennom en prejudikatdom av Norges Høyesterett.
Kontroversielle ytringer om navngitte personer, så vel angrep på livssyn som livsførsel, florerer på internett. Det at ytringer rettet til allmenheten kommer også den omtalte til kunnskap og kan falle denne tungt for brystet, må ikke bli en omveg til likevel å kunne straffeforfølge ytringer som lovgiver – klokt eller uklokt – ved vedtagelse og ikraftsettelse av ny straffelov med bred penn valgte å avkriminalisere.
Skal enkelte slike ytringer på nytt kunne straffes, er det etter vår rettsorden en lovgiveroppgave evt. å vedta nye hjemler for dette, under iakttagelse av de krav om ligger i Grunnloven, EMK og evt. andre relevante konvensjoner. At påtalemyndighet og domstoler legger andre hjemler på strekk for å ramme noe man – med rette eller urette – finner straffverdig, er nettopp hva Rt. 1952 side 989 – telefonsjikanedommen – innebærer at ikke skal finne sted.
Avslutnings påpekes også at så vel strl.(1902) § 390a som strl. (2005) § 266 mangler tilknytning til en provokasjons- og retorsjonshjemmel, slik man i strl. (1902) hadde i forhold til §§ 246 og 247, i form av strl. (1902) § 250. At heftige meningsytringer – så vel kun to parter i mellom som i det offentlige rom, f.eks. internett – hyppig forekommer nettopp i form at ytring og motytring, er et reellt hensyn som viser hvor viktig det er at slike forhold som striden mellom Jan Kåre Christensen og Jan-Aage Torp vurderes etter balanserte lovbestemmelser som er ment å regulere nettopp slike forhold, og ikke etter en hjemmel som har en helt annet historikk. Og ikke minst (i hvert fall opprinnelig) et helt annet formål.
Påstand og prosessualia
Dersom saken henvises til behandling i Norges Høyesterett og retten så kommer til at ankende part har rett i sitt syn på lovanvendelsen for så vidt gjelder rekkevidden av strl. (1902) § 390a, har ufullstendige domsgrunner i forhold til mulige straffrihetsgrunner ikke lenger relevans. Det nedlegges derfor slik ærbødig
P Å S T A N D : Prinsipalt: Jan Kåre Christensen frifinnes. Subsidiært: Borgarting lagmannsretts dom av 27.04.2017 i sak nr. 16-086576AST-BORG/02 oppheves.
(sitat slutt).
Sluttkommentar:
Be om kjære venner at Norsk Høyesterett gjør det eneste rette her, de frikjenner meg og den Himmelske blogg. Samt de setter dommen i fra Borgarting lagmannsrett til side for feil lovanvendelse.
Dette skriver advokat Jon Wessel Aas:
Mediretts- og ytringsfrihet ekspert, advokat Jon Wessel-Aas mener at uttalelsene til Christensen ikke er straffbare.
-       Det spesielle i denne saken er at man bruker straff etter en straffebestemmelse som i alle fall historisk og i sin kjerne skal ramme de mer direkte fredkrenkelser, sier han.
Wessel Aas mener det er mer naturlig å vurdere om blogginnleggene er ærekrenkelser?
Han viser til at Stortinget har en intensjon at ærekrenkelser skal være en sak mellom partene og derfor må forfølges gjennom sivilt søksmål med krav om erstatning.
Slike saker er ikke lenger en sak for politiet og påtalemyndigheter.
I prinsippet innebærer lagmannsrettens syn også pressens alminnelige publikasjoner kan straffeforfølges etter bestemmelsen om fredkrenkelser.
Han ser gjerne at Høyesterett tar tak i saken.
-       Dette prinsipielle lovtolkningsspørsmålet bør ideelt sett få sin avklaring i Høyesterett mener Wessel Aas.


Medierettsadvokat Jon Wessel-Aas reagerer på at brudd på Straffelovens paragraf 390a «for ved plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd å ha krenket en annens fred» ligger til grunn i saken mot pastor Jan Kåre Christensen.

 – Jeg kan ikke kommentere detaljene i saken, men jeg synes i prinsippet at det er spesielt at denne paragrafen blir brukt, fordi det her er snakk om ytringer i en blogg. Christensen oppsøker altså ikke Torp på telefon, tekstmelding eller på annen måte direkte, men skriver hva han mener om ham som pastor i bloggen. Det ligger utenfor kjerneområdet den aktuelle bestemmelsen, sier Wessel-Aas, som understreker at han kun kjenner saken gjennom opplag i Vårt Land og ved å ha lest selve tiltalebeslutningen.

Wessel-Aas viser til at den nevnte bestemmelsen i straffeloven fra gammelt av er blitt kalt «telefonsjikaneloven».

– Det er klart at mobbing og trakassering i sosiale medier over tid kan gjøre at folk ikke orker å være der mer. Men jeg synes likevel det er viktig at domstolen ikke utvider straffebestemmelsen til å omfatte for mye. Det er et poeng å være så konkret som mulig når en skal begrense ytringsfrihet gjennom lovgivning, sier Wessel-Aas.

Utsagn som «å leve i hor» gjør det mer nærliggende å bruke injurieretten, mener advokaten. Injurier er avkriminalisert i den nye straffeloven og kan dermed kun danne grunnlag for sivilt søksmål. Det virker mer relevant i denne saken, ifølge ham.

– Jeg mener det er fare på ferde dersom paragrafen i straffeloven blir utvidet ved å legge til noe som ikke lenger er kriminelt, sier Wessel-Aas.

Offentlig person. – Hvilke konsekvenser kan en eventuell dom få?

– Dersom det blir en straffedom i tråd med tiltalen, mener jeg mye annet kan dømmes på samme måte. Det vil gjøre grensene for ytringsfrihet lite tydelige, noe som igjen kan føre til at folk unngår å ytre seg, svarer Wessel-Aas og viser til at det uansett finnes bestemmelser til vern mot usanne beskyldninger, krenkelser av privatlivets fred, trusler og oppfordring til vold.

Wessel-Aas peker på at Torp er en kjent skikkelse i Kristen-Norge og langt på vei i samme posisjon som mange politikere.

– Rommet må være større når det dreier seg om ytringer om offentlig personer.

Christensen er uenig i hvordan Torp praktiserer forholdet mellom liv og lære, altså hans tolkning av bibelske tekster, fremhever Wessel-Aas.

– Også der skal takhøyden være stor.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Nr. 378: Derfor kan jeg gå videre, forkynne Guds ord og formidle budskapet fra Himmelen. Satan «glemte» å få stoppe meg og den Himmelske blogg, Halleluja!

Nr. 378: Derfor kan jeg gå videre, forkynne Guds ord og formidle budskapet fra Himmelen. Satan «glemte» å få stoppe meg og den Himmels...