onsdag 23. mai 2018

Nr. 311: Når kona spør om vi kan kjøpe en revolver etter å fått en fleng av mailer med trusler og truing og annet, men politiet tar de kriminelles side så står vi overfor et politi som egentlig står på lovbryternes side!

Nr. 311:

Når kona spør om vi kan kjøpe en revolver etter å fått en fleng av mailer med trusler og truing og annet, men politiet tar de kriminelles side så står vi overfor et politi som egentlig står på lovbryternes side!
Slik jeg ser det, så står vi overfor et politi på Manglerud politikammer som er rett og slett onde og farlige! Slik har vi erfart det, og det synes jeg er ille, horribelt og gjør vondt. Men samtidig så kjenner en hvilken styrke det er i troen på Gud og Jesus, og samholdet oss imellom i familien og som står med oss!
Bilde av familien Christensen på min femti årsdag i fjor, det er denne familien og den Himmelske blogg som Ansgar Braut har satt alle ting inn på å knekke og skape frykt, samt alle andre som står isammen med oss og Smyrna Oslo.
(Sensurerte bort det bilde da alle personer i familien Christensen har krav på anonymitet bortsett fra meg. At politiet er totalt respektløse for dette, forteller om deres mål. At de tar kriminelles side slik de egentlig står på lovbryternes side! Alt dette hadde gått over i det likeste laget hadde de oversett Torps falske anklager imot meg!)
Meg


Denne «Ansgar Braut» har nærmest terrorisert oss og skapt frykt!
Dette som denne personen som skriver under psynonym navnet Ansgar Braut har gjort, er å skape frykt og indre spenninger og konflikter, noe Torp overhode ikke har klart. Derfor er egentlig det som denne AB har gjort, det som har skadet og gjort mest ondt. 
At politiet totalt overser dette viser bare at den såkalte hatgruppa på Manglerud har også andre agenda en å stange hat, men la det får fritt utløp. 

Og hvorfor? Selvfølge, det er et ledd i å knekke meg og den Himmelske blogg. Snakk om råttenskap og å overse det som er virkelig straffbart og som er vanskelig å takle. At jeg har sagt et eller annet er til å leve med, ikke minst for en offentlig person. At Torp har kalt meg både for Demon, nedrige blogger, hetseren og mye annet, det er selvfølge ikke bra. Men allikvel, han har ikke skapt frykt og drevet med udreven trussel. Men denne AB har gjort dette.
Kona min ønsket seg en revolver, det er dessverre underbevisheten som kommer frem. Vi så på TV og slike ting som AB har holdt på med, og da ønsket hun seg en revolver for å beskytte seg. Dette er første gang hun har nevnt noe slikt. Vi har aldri hatt skytevåpen i hus, før hun plutselig ønsket seg, og dette er uten tvil i bakgrunn i at politiet totalt har helt bevist oversett oss og hvordan vi har det. For å straffe og få radert meg og den Himmelske blogg ut av verden.
Kunne ha fortsatt å skrevet om dette. Men stopper her, men vi får nå etter politiet etter vår oppfatning helt bevist har lagt opp en strategi for å kneble meg, får også inn mye mer drittmailer, lyve mailer og annet. Her er et eksempel på hva kona mi fikk på jobb mailen sin:
Åpent brev til Jan Kåre Christensen‏
Sendt: 8. april 2015 09:03
-----Opprinnelig melding-----
Fra: Jens B Jensen [mailto:jensbjensen@fastmail.com]
Sendt: 6. april 2015 10:23
Til: Berit Christensen
Emne: Åpent brev til Jan Kåre Christensen
Nei og nei, Jan Kåre. Hva har du rota deg borti nå?
Du har anmeldt pastor Torp og du har skrevet stygt om de aller fleste
kristne ledere som Gud har satt til å styre våre menigheter, Jeg visste om
din blogg som pastor Torp har anmeldt, Men jeg fikk ikke lest den før i
forrige uke da du ba meg om å vitne falsk for deg.
Vi møttes i Lillestrøm og det var ikke den glade og vittige Jan Kåre jeg
ble kjent med for så mange år siden. En glad gutt som gjorde sitt beste for
sin familie og sine venner. En gutt jeg ble glad i som et menneske. Dette
til tross for de seneste problemer i ditt ekteskap der jeg har måtte megle
mellom deg og din kone Berit som vil forlate deg for en annen mann, den
fraskilte læreren Svein med sin Toyota og to hunder. En mann som Berit
ville ha giftet seg med hvis ikke jeg og kona mi hadde overtalt henne til å
ikke forlate deg.
Jeg ga deg min støtte da du gjorde din siste elskerinne Marcia gravid og du
insisterte på at sønnen ble gitt det katolske navnet Jesus Maria. Jeg hjalp
deg da hun meldte deg til politiet for manglende barnebidrag. Jeg betalte
reisen for Marcia og din sønn tilbake til Spania. Jeg betalte ett år leie
for deres hus i en god landsby utenfor Salamanca. Du hadde hverken råd eller
lyst til å fortelle Berit og ungene dine om din sønn.
De vet ingenting da det var jeg som ryddet opp i dette for deg.
At du ville ha en ny sønn som kunne gjøre deg litt glad forstår jeg godt.
Dine tre barn lever et meget verdslige liv. Det er ikke få ganger jeg har
unnskyldt dine unger ovenfor våre venner. Jeg har også hjulpet dere når
dine barn har blitt tatt av politiet for butikk tyverier.
Og nå vil du at jeg skal hjelpe deg igjen. At du er hardt presset forstår
jeg. Dette Smyrna menighets prosjektet ditt gikk ikke helt etter planen. Du
har mottatt mange hundre tusener kroner, kanskje millioner av kroner fra
bl.a. eldre enslige pensjonister som ikke har kunnet si nei til dine
overtalelses evner. De vil aldri se denne menigheten de ga sine penger til.
Du har ingen menighet. Pengene som ble gitt til Smyrna Menighet har blitt
brukt på deg selv og din familie. Selv Berit har ikke oversikt over hvor mye
du har mottatt da flere av bidragene har gått gjennom meg med streng
formaning om at Berit ikke skal vite noe om disse pengene.
I det siste møtet med meg snakket du over deg om at du skulle ta Aina Torp
som elskerinne etter at du hadde knust hennes mann pastor Torp i rettssaken
mot han. Du skulle også overta Oslokirken fra han mens han satt i fengsel sa
du.
Jeg ble sjokkert over at du innrømmet at du har skrevet og sendt sjofle
brev i hans navn i din kamp mot han før rettssaken begynner. Den Jan Kåre
jeg engang kjente gjorde ikke sånne ting.
Du vil at jeg skal vitne falsk mot pastor Torp. Du vil at jeg også skal
sende sjofle brev i hans navn for å snu hans venner i mot han. Du ber meg
om å gå i fengsel for deg.
Det kan jeg bare ikke !
Jeg har alltid støttet deg og din familie. Jeg har lånt deg penger som jeg
vet at jeg aldri får igjen. Det aksepterer jeg. Jeg har også mitt eget liv,
egen familie og en jobb. Jeg vil ikke kaste vekk alt dette for deg, uansett
hvor gode venner vi er.
Jeg tror faktisk at vårt vennskap er over nå. Jeg vil ikke være venner med
deg som tror at dine venner skal ofre alt for deg. Det spesielt for en sak
der du er dømt til å tape alt som du har kjært. Din jobb, ditt hus, ditt
rykte og din familie.
Du trenger hjelp og det er ikke den type hjelp jeg kan gi deg. Derfor sier jeg nei og sender ut mitt nei til det du ba meg om som et åpent brev slik at du våkner opp fra den blodrusen du nå befinner deg i.
Kopi: Andre
Jens B Jensen
Sluttkommentar: 
Hva mer å si? Alt dette holder egentlig politiet liv i med å la den fiktive anmeldelsen som Torp kom med vedvare. Men alt det andre, at jeg har anmeldt Torp og Braut, har de bevist valgt å henlegge. Selv om det er åpenbart at de har tatt feil, og ikke minst at det som denne Ansgar Braut har holdt på, har skadet mange. Og ikke bare skadet, det har skadet helt uskyldige mennesker, ikke minst kona mi og Randi Ingwersen som også er blitt utsatt for «Ansgar Braut» sine kjeltrings streker.
Du som er troende, be for oss alle, og at politiet må ta til vet og legge bort alle falske anklager imot meg og det som virkelig er noe å gripe tak i. Torps fiktive anmeldelse og «Ansgar Braut» som har over lengre tid drevet med trusler, manipulering og skape frykt, må få den bot og den straff de fortjener og skal ha!
Relaterte linker:

torsdag 3. mai 2018

Nr. 310: Hekseprosessene og saken imot meg Jan Kåre Christensen har flere slående likheter, bl.a. at den urett som blir begått er så få som står opp og forsvarer og tar til motmæle imot!

Nr. 310:
Hekseprosessene og saken imot meg Jan Kåre Christensen har flere slående likheter, bl.a. at den urett som blir begått er så få som står opp og forsvarer og tar til motmæle imot!


Bilde av ei heks som ble brent på bålet. 
Hun ble fremstilt som noe helt annet enn hun var. Som regel var dette Gudfryktige kvinner som hadde et buskap fra Gud, som ble holdt nede og til slutt tatt livet av.
Slik er det med meg også, de tillegger meg hele tiden synspunkter og meninger som er helt fjerne fra meg.
Jeg har f.eks. aldri hatt en agenda av personforfølgelse imot Jan Aage Torp. Har aldri noen gang oppsøkt ham gjennom hele mitt liv, har kun vært ute en gang på kafè med ham og et møte med ham en gang. 

Det er egentlig en «hekseprosess» imot meg og den Himmelske blogg satt i stand i fra Oslo politiet, domstolene her i Norge og narreapostel Jan Aage Torp!
Hele prosessen imot meg og den Himmelske blogg bygger på løgn, løgn og atter løgn. Da av mennesker som selv er fulle av hat og annet temmelig åpenbart.

Slik som meg som nå er blitt forfulgt av både politiet og domstolene i Norge fra tingretten, lagmannsretten og Høyesterett. Så ser en på ting på en annerledes måte. En sak som jeg kjenner meg igjen i er hvordan det måtte være å bli utsatt for denne såkalte Hekseprosessene som vare vel i noen hundre år fra 1400 tallet opp imot 1700 før den tok slutt.
Nå lever vi i 2017 og de levde for 300 – 600 år siden og mye har forandret seg siden da. Hva jeg har gått og går igjennom rent fysisk kan ikke sammenlignes. Disse for en god del åndsfylte og fine troende kristne damer ble tatt livet av på nesten verst mulig måte med å bli levende brent!
Det ble begått en stor urett imot disse damene, og det blir begått en stor urett imot meg!
Hva var denne såkalte hekseprosessen?
Fra Wikipedia: Hekseprosessene eller trolldomsprosessene er betegnelsen på et historisk fenomen i Europa, fra om lag 1420 til rundt 1750. Prosessene innebar rettslig forfølgelse av mennesker som var blitt beskyldt for såkalt trolldomskriminalitet i en eller annen form. Forfølgelse var på sitt mest intense i perioden 1560 til 1630. Prosessenes begrensning til en bestemt tidsperiode av den vestlige sivilisasjonens historie er et av kjennetegnene ved fenomenet, og skiller denne type kriminalitet fra de fleste andre forbrytelser.
(sitat slutt).
Skal ikke gå inn på selve hekseprosessene eller trolldomsprosessene, da det er mangel på støtte og det å få hjelp som åpenbart til tiders fantes.
Det som er så trist, også hva jeg erfarer. Det er at støtten er til tider så liten og marginal, da får dette lov å fortsette. Det synes jeg er meget trist og alarmerende at de som er uskyldige dømt, får så liten hjelp. Eller for å si det på en annen måte, straffen står ikke i forhold til hva som en blir beskyldt for å ha gjort!
Jeg skal ikke la denne artikkelen bli så alt for lang. Men jeg prøver med denne artikkelen å komme litt under «huden» på hvorfor slike prosesser som hekseprosessen og et regelrett justismord på meg kan gå an og så få reagerer.
Dette skriver Arnfinn Pettersen som er redaktør i Humanist:
                           
Hekseprosessene er en av de mest omtalte begivenheter i Europas historie. All omtalen er dessverre ikke like presis. Pax leksikon anslo i sin tid at mellom ni og 30 millioner hekser havnet på bålet eller ble tatt livet av på andre måter. Hvilket innebærer at det må ha stått en heks og brent mer eller mindre kontinuerlig på hvert torv Europa rundt.
Dette er, for å si det forsiktig, en overdrivelse. Dagens hekseforskning opererer med 40 - 50 000 ofre, de mest radikale strekker seg til 100 000. De langt fleste mennesker i Europa, selv i hekseprosessenes verste perioder, så aldri noen heks bli brent. Og ikke hadde de muligheten til det heller.
Ivrige nordmenn
Andre utbredte forestillinger er at heksebrenningen hører middelalderen til. Det gjør den ikke. Det var primært på 1500- og 1600-tallet at heksebålene ble tent. Mange lever også i den tro at Norge i hovedsak ble spart for disse grusomhetene. Det ble vi ikke. Med i overkant av 300 mennesker på bålet var vi blant de ivrigere heksebrennerne. Isolert sett var Finnmark et av de verste områdene overhodet.
Den mest bisarre forestillingen om hekseforfølgelsene, som ligger i bunnen for Pax leksikons friske tall, har sitt opphav hos den britiske egyptologen og folkloristen Margaret Murray. I 1922 hevdet Murray at heksene var medlemmer av en hemmelig hedensk sekt, som førte videre en urgammel førkristen fruktbarhetsreligion.
Denne forestillingen - som langt på vei aksepterte de gamle heksejegernes syn på heksene, om enn med omvendte fortegn - ble svært utbredt og lever fortsatt videre blant paganister og noen feminister - lenge etter at den ble diskreditert av forskningen.
Norges mest kjente sak
At man har fått et mer realistisk anslag på tallet, innebærer ikke at prosessene ikke var fryktelige. For den som ble rammet var det en like grusom skjebne. Nils Gilje - professor i filosofi og tilknyttet Institutt for kulturstudier og kunsthistorie ved Universitetet i Bergen - tar i boken Heksen og humanisten for seg én av disse enkeltskjebnene.
7. april 1590 ble Anne Pedersdatter brent på bål på Nordnes i Bergen. Hun var anklaget for å være heks, og ble funnet skyldig av en rekke av Bergens fremste menn. Det er Norges kanskje mest kjente heksesak.
La det med en gang være sagt: Nils Gilje har skrevet en utmerket bok. Det er i det hele tatt gode tider for hekselitteraturen hertillands. I fjor kom Rune Hagens Hekser. Fra forfølgelse til fortryllelse - en utmerket innføring i hekseforfølgelsene, med særlig vekt på Norge. Hagen har forøvrig vært fagkonsulent på Giljes bok.
Heksen og humanisten er delt i tre. I den første delen presenterer Gilje oss for saken mot Anne Pedersdatter og for byen hvor saken fant sted. Den andre tar for seg Annes mann, Absalon Pederssøn Beyer, en av samtidens fremste humanister her til lands. Den tredje delen behandler hekselæren - demonologien - og tolkninger av den.
Innfule bergensere
Gilje viser at forestillingen var dypt rotfestet i befolkningen, at forestillingen om onde trollfolk var svært utbredt. Anne Pedersdatter og hennes mann delte selv denne troen - ja, Anne anklaget, før hun ble tiltalt som heks, en navngitt kvinne for hekseri.
Å forstå de som ble brent kun som ofre for en ond ideologi tvunget nedover dem ovenfra blir derfor for enkelt. Hekseprosessene hadde ikke vært mulig uten en bred folkelig aksept for tanken om ondsinnet trolldom.
Men det var først når øvrigheten overbeviste seg selv om at trollfolk stod i ledtog med fanden sjøl at heksebålene ble tent. Tidligere hadde denne øvrigheten, hvilket vil si presteskap og embetsstand, demmet opp for hevngjerrigheten.
Nå gav de den fritt utløp, samtidig som de selv - overbevist som de var om at en sammensvergelse av Satans tjenere undergravde det i utgangspunktet skjøre samfunnet - stirret rundt seg med paranoide blikk.
Eliten var med
Eliten bidro til hekseforfølgelsene med forestillingen om at onde trollfolk var Satans håndlangere. I henhold til denne forestillingen, den såkalte demonologien, eksisterte det i det skjulte en sammensvergelse av mennesker, i hovedsak kvinner, som hadde inngått en pakt med Djevelen.
Disse heksene utøvde skadevoldende trolldom rettet mot mennesker og dyr, de tok del i heksedanser og heksesabatter og de hadde beseglet pakten med å ha sex med Djevelen.
De levde blant oss som vanlige mennesker, men i det skjulte spilte de sin rolle i Satans renkespill. De var fiender av alt som var godt og de fortjente bare én skjebne - døden. For sa ikke selveste Bibelen at man ikke skulle la en trollkvinne leve?
Gilje presenterer oss for elitens verdensbilde via Annes mann. Absalon var utdannet fra København, hvor han under studiene bodde hos selveste biskop Peder Paladius, en av Europas fremste teologer og en iherdig motstander av trollkunst og hekseri.
Det er meget mulig at det var der Absalon traff Anne, som kan ha vært i tjeneste hos biskopen. Geble Pederssøn, Absalons fosterfar og biskop i Bergen, sørget for at han fikk fortsette sine studier i selveste Wittenberg. Her studerte Absalon under Philipp Melanchthon, en av reformasjonens fremste profiler.
Hekseri og astrologi
Absalon var med andre ord vel studert i den tidlige protestantismens lære og verdensbilde, hvilket inkluderte troen på hekser og trollfolk og, fascinerende nok, en dyp interesse for astrologi og tolkning av skyformasjoner - det siste var en av Absalons spesialiteter.
Giljes redegjørelse for dette magiske verdensbildet er et av bokens mest fascinerende partier. Melanchthon - som var reformasjonens praktiker, der Luther var ideologen - var selv svært opptatt av astrologi og læren om guddommelige tegn i naturen.
Absalon returnerte, sammen med Anne, til Bergen i 1552. Her levde han frem til sin død i 1575, først tilknyttet Katedralskolen, fra 1566 som slottsprest på Bergenhus. Men det kanskje viktigste han gjorde var å skrive dagbok, et skrift som er en viktig kilde til kunnskap om Bergen på 1550- og 1560-tallet.
Gilje bruker Absalon primært som en innfallsvinkel til å forstå samtidens magiske verdensbilde. Vi får ikke så mye grep om Absalon selv, men til gjengjeld et godt bilde av en akademisk elite som var overbevist om trollfolkenes eksistens og farlighet.
En viktig grunn til at de var særlig farlige akkurat “nå” var at de tidlige protestantene hadde sterke endetidsforventninger. Antagelig tolket de heksenes økede aktivitet, som man fikk kjennskap til gjennom det økende antall rettssaker, som et tegn på at dommedag var like om hjørnet.
Et disiplineringsprosjekt?
I siste del av boken gir Gilje en innføring i demonologien, som er god, og en redegjørelse for sitt teoretiske perspektiv, som ikke er fullt så godt. Gilje vil gjerne lene seg på Michel Foucaults disiplineringsbegrep og tolke den lærde demonologien som et ledd i elitens disiplinering av folket.
Som han selv innrømmer, er det flere problemer med dette, som at hekseprosessene kommer for tidlig i forhold til Foucaults modell.
Trodde på det selv
Min primære innvending er at det med et slikt perspektiv er lett å gjøre demonologien til et instrumentelt ledd i en prosess, heller enn et religiøst og kulturelt fenomen i seg selv.
Ikke at Gilje ser for seg at den er et vedtak fra den hemmelige komiteen som styrer historiens gang, slik en uvillig lesing av Foucault lett kan gi en følelse av at han så for seg. Men noe av kraften i demonologien som idé og, ikke minst, som trosforestilling, blir borte på veien.
Alt tyder på at eliten selv trodde de kjempet en kamp mot de ondeste av krefter, krefter som hvis de ikke ble bekjempet ville ødelegge alt godt i verden. Slik sett er hekseprosessene et godt eksempel på hvor galt det kan gå når konspirasjonsteorier får feste i maktens midte.
Giljes teoretiske utlegning bærer tydelig preg av at han ikke helt får kart og terreng til å stemme, den er da også så full av forbehold at det blir litt komisk. Kanskje burde han ha spart akkurat denne delen til en artikkel? Dette er likevel en liten innsigelse, og hans diskusjon med seg selv er både svært interessant og forbilledlig åpen og kritisk.
Hele den teoretiske utlegningen virker litt som et forsøk på legitimere en konklusjon som Gilje selv opplever som en smule vovet: At hvis Anna selv trodde at trollfolk kunne skade andre ved magiske midler, noe hun gjorde, og hvis hun selv trodde at hun var i stand til å skade andre, så var hun, i subjektiv forstand, skyldig i hekseri.
Nå er det ikke noe som tyder på at hun trodde hun selv hadde slike evner, så Gilje lar tvilen komme henne til gode, men tolkningen er rimelig nok.
At man på denne måten argumenterer for betydningen av å se historiske begivenheter i lys av samtidens verdensbilde (eller kanskje heller verdensbilder) innebærer ikke å ta steget ut i relativismen.
I mine øyne er det uproblematisk å hevde at Anna, gitt at hun hadde opplevd seg selv som heks og handlet som det, ville vært skyldig i hekseri i henhold til samtidens juridiske og teologiske forståelse og samtidig holde på at denne forståelsen, ikke minst den juridiske delen av den, og konsekvensene den fikk er aldeles forkastelige. Det er som Gilje påpeker forskjell på å forstå og å forsvare.
Offer eller “heks”?
Gjennom Giljes analyse fremstår Anna som noe mer enn et offer. Hun blir et handlende individ i sin samtid. Spørsmålet blir så hvordan hun handlet og utfra hvilke motiver.
Gilje spør seg selv om Anna Pedersdatter var på det rene med at andre trodde at hun hadde den slags evner som hun ble dømt for. Han anser det som sannsynlig. Spørsmålet blir da om Anna spilte på andres frykt for henne for å oppnå sine ønsker.
Gilje konkluderer med at dette er trolig og at hun i så fall spilte et farlig spill, et spill som til slutt ble i farligste laget.
(sitat slutt).
Sluttkommentar:

Men hvorfor er det så få som stille opp for disse såkalte heksene og meg? Svaret er meget vanskelig å gi, da unnfallenheten og feigheten er så enorm stor!
Vi leser at det var grunner for at hekseprosessen fikk foregå: «De er innfule, hevngjerrige, uopplyste og tyr lett til vold. Kombinert med forestillingen om at det blant dem lever mennesker som, med magiske virkemidler, kunne kaste sykdom og død på dem, deres kjære og deres barn, er dette en eksplosiv mikstur.»
Vi leser at det var en form for frykt og mye annet som gjorde at denne forferdelige og stygge prosessen kunne foregå. Slik er det også med meg, det er frykt og mye annet som gjør at så få, om det er noe som orker og vil stå opp for meg og den Himmelske blogg!

Har mye mer egentlig å komme med, men får stoppe her. Det er mer enn nok av synspunkter og ting i denne artikkelen til å fundere og grunne over på langt tid!
Relaterte linker:

Nr. 309: I Sverige og Danmark sitter «Pastorer» i fengsel for mindre «demon-utdrivelse» enn hva Jan Aage Torp og hans tidligere kone Ann-Christin Düring Woll (tidligere Torp) har gjort, hvorfor får de immunitet av Oslo politiet?

Nr. 309:
I Sverige og Danmark sitter «Pastorer» i fengsel for mindre «demon-utdrivelse» enn hva Jan Aage Torp og hans tidligere kone Ann-Christin Düring Woll (tidligere Torp) har gjort, hvorfor får de immunitet av Oslo politiet?


Faksmile av Jan Aage Torps blogg den han er klar til kamp, nå er det ikke meg og den Himmelske blogg som får unngjelde. Men en av de få som til dels har forsvart meg og den Himmelske blogg, Vebjørn Selbekk. Torp elsker kamp, uansett bare det er kamp. Skriften sier at Guds folk og Jesu disipler søker fred, men Torp er motsatt, han søker strid, konflikter og kamp.
Matt. 5. 9 Salige er de fredsommelige; for de skal kalles Guds barn.
Slike ting er et fremmedord for Jan Aage Torp, han skal i sentrum, være i strid og får tilfredsstilt sine egne abnorme lyster med å drive ut demoner og leve i hor, så er Torp i sitt ess.
Mannen er selvfølgelig ikke ledet av Gud, men av forførende Ånder som pisker han «inn» hver dag til å drive på med det han gjør!


Jeg har anmeldt Jan Aage Torp, Ansgar Braut og Torodd Fuglesteg, men har ikke oppnådd noe da de har fått immunitet av Oslo politiet, for å kunne få tatt meg og få meg dømt! Som åpenbart har vært deres hovedmål!

Går en inn i Jan Aage Torps virksomhet, hva han har holdt på med de siste tredve årene. Så er det drøssevis med skadeskutte mennesker som ligger i hans vei.
På mange måter kan en si at han nesten har skyte med et maskingevær og rammet alle mennesker som har kommet i kontakt med ham.
De ligger i dag som utslåtte mennesker, som dessverre er et visst kjennemerke på dagens karismatiske forkynnere, Jan Aage Torp bare bekrefter dette!

Det som er det aller tristeste, er at det har gått hardest ut over hans egne barn som han har fått til å gjøre det meste. Samt de har blitt vant med en Far som har jevnlig, opp til syv ganger om dagen drev demoner ut av sine egne barn.
I andre land som Sverige og Danmark sitter såkalte Pastorer og forkynnere inne for år for langt mindre forhold enn hva Jan Aage Torp og hans tidligere kone Ann-Christin Düring Woll (tidligere Torp) har gjort, hvorfor får de immunitet av Oslo politiet er det store, store spørsmålet?

Hans egne barn har også gått ut og offentlig skrevet om dette, selv om den virkelige sannheten er langt tøffere av alle historien jeg har hørt om denne mannen. Han har endog slept mennesker ut av møtelokale, forbannet de og «drevet» demoner ut av dem. Som bare forteller at han selv er åpenbart styrt eller innfiltrert av slike åndsmakter selv!

Hva har Torps agenda vært de siste tredve årene?

1.)  Berike seg selv åpenbart når han t.o.m. kan loppe syke personer for millionbeløp.

2.)  Få leve i synd og horeri når han blir skilt, det første han gjør er nærmest å kaste seg i armene på ei ny dame som er på alder med hans egne barn.

3.)  Abort kamper, imot barnevernet og den Himmelske blogg. Torp er som født til kamp, bare det er en form for kamp, er Torp klar. Hans store kamp nå er imot avisen Dagen og dens redaktør Vebjørn Selbekk. Kamp uansett elsker Jan Aage Torp.

4.)  Demonutdrivelse av mennesker, sågar sine egne barn har vært noe av det store for Torp. Faktisk er det så mye stoff jeg har om Torp og hans tidligere kone som jeg mener at hvis disse «pastoren» i Sverige og Danmark sitter i dag i fengsel. Hva da med Jan Aage Torp og hans tidligere kone Ann-Christin Düring Woll (tidligere Torp)? De har gjennom sikkert 20 år drevet ut demoner av sine egne barn med opptil 7 demonutdrivelser om dagen. Tar vi med at Jan Aage Torps svigerfar er dømt i Tønsberg Tingrett for overgrep imot gutter på misjonsmarken. Så er det hva Torps barn har gått igjennom mer enn hva noen barn skal få gå igjennom. At disse barna klarer seg så godt er ikke noe annet enn et Guds under, eller at Gud på tross alt har velsignet familien Torp. Ikke p.g.a. Jan Aage Torp og hans tidligere kone Ann-Christin Düring Woll (tidligere Torp). Men ikke minst p.g.a. Jan Aage Torps foreldre som la ned sine liv på misjonsmarken, noe også hans svigerforeldre gjorde. Dessverre så levde ikke Torps svigerfar slik en forkynner skal leve, mens hans kone gjorde det. De ba, jeg tror at på tross av dette så har Gud vært med og beskyttet disse barna. For det er tross alt godt å se at de klarer seg tålig bra på tross av de overgrepene som de er blitt utsatt under oppveksten.

Avslutter her, da det som Jan Aage Torp gjorde med å anmelde meg og den Himmelske blogg var totalt ubibelsk. Da Torp og jeg og alle andre som troende står i en åndskamp, det skjønner ikke verdens mennesker seg på!

Anmelde og få inn verdslige er siste utvei, men få inn menigheten, åndelige mennesker som kan være til hjelp og velsignelse. Slike ting som vi andre troende setter umåtelige stor pris på, og som vi har levd etter. Dette er noe Jan Aage Torp åpenbart har ingen aning om.
At han kaller seg selv for apostel er så nedrig og uverdig det er mulig å komme. Mannen er så langt i fra å være apostel, hyrde og pastor det er mulig å komme. At han ikke har sluttet som forkynner for lenge siden, viser bare vel at han er åndelig blind, forført og villeder andre inn i den samme «møkka»!
Det er derfor han er en forbruker av mennesker, langt Jan Aage Torps virksomhet de siste tredve årene ligger det slagne og «oppbrukte» mennesker overalt! Det er som en «slagmark» da Torp egentlig kriger imot alt og alle, at han kom med en fiktiv anmeldelse av meg og Den Himmelske blogg da han hatet min forkynnelse. Det er ikke noe å lure på lengre, det ligger åpent for alle og enhver som vil se sannheten i øynene.

 


 – Jeg er en Guds soldat, drep meg om du vil.


Ordene runger fortsatt i hodet mitt innimellom. Jeg var knapt 11 år da jeg ble sendt på Faderhusets sommerleir i Danmark. Storebror ble torturert, og jeg ble lært opp til å gjemme meg, ofre livet for saken og redde de som ble kidnappet.
Sommerleiren skulle forberede oss på endetiden og på å kjempe kampen for Jesus. Lederne var overbevist om at endetiden var nær. Vi måtte derfor trenes opp til å bli soldater. Jeg var i gruppen for de yngste. Midt på natten ble vi vekket med skrik og rop om at en av deltakerne hadde blitt kidnappet. Vi fikk ikke engang en lommelykt for vi alene ble sendt ut i skogen for å lete etter deltakeren som var blitt kidnappet.
Videre lærte vi hvordan vi skulle gjemme oss for å ikke bli sett av de som kom for å ”ta oss kristne”. På leiren ble jeg lært opp til en virkelighetsforståelse som sa at verden ville oss vondt.

En dag ble vi stilt opp på en linje. De autoritære lederne fortalte oss med sterke ord at hvis vi noen gang ble kidnappet, skulle vi dø for saken. Vi skulle dø for Jesus. ”Jeg er en Guds soldat, drep meg om du vil.” skulle vi si. Vi øvde på det sammen. Lederne spurte oss en etter en, og vi måtte svare med strak rydd. Jeg var klar. Som elleveåring var jeg klar for å dø for saken.
Litt senere kom pappa glad hjem fra Zambia. Han var gira og engasjert; demonutdrivelse sto på planen for Oslokirken. Mamma prøvde å få meg til å bli hjemme, sa jeg ikke kunne gå glipp av skole, men vi visste alle at to uker skole ikke betydde så mye for en skoleflink 7. Klassing.
Reisen var lang, og plutselig satt jeg alene på et rom med jordgulv og en afrikansk dame. Hun ba meg puste i avispapir rullet sammen som et kremmerhus. Jeg hørte skrik og jammer overalt, men gjorde som jeg ble fortalt. Jeg pustet og gråt. Jeg var redd. Jeg skalv. Da vi var ferdige krysset hun av på en liste med ulike demoner jeg hadde i meg, sjalusi var en av dem. Hun sa jeg måtte komme tilbake for flere demonutdrivelser. Mamma avverget det.

Da jeg gikk ut møtte jeg synet av en skrikende afrikansk dame som løp ut på plassen og rev av seg klærne. Da jeg gikk gjennom gangene så jeg mennesker jeg trodde jeg kjente fra Oslokirken oppføre seg som andre mennesker. De var voldelige, øynene rullet og de skrek.
En tid senere brøt jeg ut. Jeg hadde dratt til en av mine søsken for å være der en stund; jeg var for redd for pappa. Jeg ville ikke være med lenger. Jeg ville ikke bli drevet ut demoner av. Jeg ville ikke bli tvunget på møter og bønnemøter hver uke. Jeg var redd.
En kveld satt mamma ved siden av meg. Hun så at jeg aldri klarte å senke skuldrene; konstant anspent. Hun så på meg og sa “Christine, vil du at vi skal flytte?”. Jeg kjente trykket lette og sa ja. I flere år etterpå våknet jeg av mareritt i kaldsvette. Jeg trodde jeg så demoner. Overalt. Jeg følte meg aldri trygg.

Det tok nesten tre år før jeg havnet på legevakten. Storebror mistenkte en punktert lunge, det viste seg å være et panikkangstanfall. Jeg forstod ikke hva som skjedde. Jeg klarte ikke puste, jeg hadde vondt og jeg var redd. Like før panikkangsten kom hadde jeg sett en afrikaner.
Det tok meg fire år før jeg sluttet å gå av bussen hver gang jeg så en person av afrikansk opprinnelse. Jeg var redd de skulle kaste forbannelser på meg. Redd de skulle angripe meg. Jeg hadde PTSD, også kjent som posttraumatisk stresslidelse. Jeg ble behandlet ved NKVTS, norsk kunnskapssenter for vold og traumatisk stress.
Jeg trodde ikke lenger. Jeg ville ikke tro. Jeg forstod ikke at Gud var kjærlighet. Jeg forstod ikke at kristendommen ikke omhandlet skam, synd, prestasjonsangst og lidelse. Jeg forstod ikke kjærlighetsperspektivet.
Sakte men sikkert begynte jeg å forstå. Jeg begynte i Ten Sing gjennom KFUK-KFUM og ble gitt muligheten til å utvikle meg som menneske uten å være redd for å tråkke feil. Jeg sang i kor. Jeg var med å lagde dramastykker. Jeg var kreativ. Jeg begynte å finne ut hvem denne Christine er. Og hvem denne Gud er.

I senere tid har jeg møtt mennesker som så menighetslivet jeg var en del av utenfra. De så meg på skolen og blant venner. De har sagt at de skjønte det som skjedde ikke var bra, og jeg er glad de forstod. Men hvorfor ble ingenting gjort? Hva skal til for at lærere, foreldre, venner, barnehagelærere, helsesøstre osv. i samfunnet vårt i dag faktisk skal si fra når de skjer noe de ikke tror er bra? Dette handler ikke kun om religion heller, dette er på en generell basis.

Vi er nødt til å lære oss å si fra.

Det er ikke greit at barn skal være redd for skyggen av skrivebordstolen på natten fordi pappa sa jeg så demoner. Det skal ikke skje. Vi må lære oss å tørre å bruke stemmen vår. Tørre å si fra. Jeg utfordrer skolen, politikere, imamer, pastorer, prester, diakoner, ungdomsarbeidere – lista er lang – til å tørre å si fra. Til heller å si fra en gang for mye enn en gang for lite.

Barn skal få lov til å være barn.

Min bror, Anders Torp, har gitt ut boken Jesussoldaten. Jeg har vært bidragsyter og stolt lillesøster. Jeg støtter han i det han har sagt og gjort, tro på avveide. Troen min står enda fast, på tross av alt som har skjedd. Jeg tror det handler om at jeg fant et miljø der jeg kunne lære om Gud på en ny måte. En Gud som rommer hele mennesket og som ikke baserer seg på skam eller frykt. Som barn var jeg redd for helvete, demoner og det å tråkke feil. Min far var mitt store forbilde, og føttene mine prøvde så godt de kunne å følge hans fotspor.

Jeg er takknemlig for at jeg i dag ikke følger hans fotspor. Jeg lager mine egne.

Nå går jeg andre året på en bachelor i Ungdom, Kultur og Trosopplæring på Det teologiske Menighetsfakultet. Jeg skal bli prest i Den norske Kirke. Jeg skal skape trygge rom for mennesker til å vokse. Jeg skal vise kjærlighet og omsorg. Jeg skal ikke dømme andre til helvete, få dem til å skamme seg eller tvinge dem under meg. Jeg vil vise andre at på tross av en oppvekst i ekstremt karismatisk kristendom kan man finne en vei til en sunn tro senere.

http://fritanke.no/reportasje/synd-helvete-demoner-og-djevler-horer-ikke-hjemme-i-barneoppdragelse/19.7785



Da jeg var 14 eller 15, midt i den kraftigste vokseperioden, var jeg gjennom min første 40-dagersfaste på vann og juice. Et halvt år senere gikk jeg på en ny periode.Man kommer ut av noe slikt som et slapt beinrangel. Jeg hadde heltestatus i miljøet på grunn av dette. Mange andre på min alder fulgte mitt eksempel. Barn i Oslokirken ned til 10 års alder utsatte seg for faster på inntil 21 dager, forteller Anders Torp (22).

Han er sønn av den kjente pastoren Jan-Aage Torp, leder av Oslokirken, toppkandidat for Kristent Samlingsparti, tv-debattant, predikant i Betel, Salemkirken, Sentrumskirken, Seierskirken. CVen er lang, mørkeblå og konservativkristen.

Fanget i nettet


I fjor brøt Anders Torp med faren, men historien han forteller til Fri tanke starter rundt 2000. Da var Anders Torp 12 år. Også før dette var Jan Aage Torp en konservativ pinsepastor, men fra årtusenskiftet og framover ble det stadig mer ytterliggående, ifølge sønnen.
Det han forteller fra oppveksten før 12-13-årsalderen på, gir et visst hint om hva som skulle skje senere.

- Jeg fikk som mange andre høre de vanlige helvetesskremslene om at hvis man ikke oppfører seg pent, så venter det evig pine i helvete. Det er selvsagt ikke noe hyggelig å høre for et barn, men heller ikke noe som skiller seg ut fra det mange andre opplever. I tillegg arrangerte faren min en gang i blant demonutdrivingsseanser hvis jeg hadde gjort noe galt. Om jeg ønsket å dra til venner en kveld, kunne han finne på å si at jeg var besatt av demoner. Men det var ikke noen fysiske overgrep knyttet til dette. Bare en del roping og skriking, forteller han.

Utover på 2000-tallet bygde Jan Aage Torp opp Oslokirken. Sønnen Anders var også med. I dag beskriver han rekrutteringsteknikkene som kyniske.

- Vi gikk bevisst på de svakeste. Deprimerte individer med ulike former for livskriser var lette offer. Vi kunne gå bort til en fremmed person på gaten som så ut til å være i målgruppa, og komme med en påstand som for eksempel «du ble utsatt for seksuelle overgrep da du var barn». Om man studerer kroppsspråket til personen vil man ofte se om man har rett eller ikke. Har man det, kan man utnytte personens sårbare tilstand og si «Gud vet alt om deg, og han ba meg si dette til deg, fordi dette ikke er en byrde du burde gå med alene», forteller Anders.
Han legger til at de fleste er svake for smiger, og som også ble hyppig brukt for å overtale folk. Han understreker også at det underliggende motivet for å gå fram på denne måten egentlig ikke var å lure folk, men å redde dem fra helvete.

- Vi mente altså at vi gjorde en god gjerning. Men i realiteten var det et kynisk spill med menneskers svake sider. Jeg ser jo det i dag, sier han. Når Oslokirken hadde greid å etablere tillit, ble de potensielle medlemmene invitert til såkalte cellemøter.
- Her var målet var å bygge opp en trygghet slik at de etter hvert kunne komme på et vanlig kristent vekkelsesmøte. Og når de var frelst, og virkelig trodde på det, var det bare å kjøre på, forteller han.

- Hvordan da?

- Medlemmene ble sett som en stående ressurs. Giverpresset er enormt i slike miljøer. Jeg kjenner flere som sitter med stor gjeld i dag på grunn av dette. Det var folk som tok opp ekstralån på huset og folk som ga fra seg hele lønninger. Det var til og med en som solgte leiligheten sin og ga hele beløpet til Oslokirken. I dag er han ute av menigheten og angrer seg veldig, men det hjelper jo ikke stort

- Hva ble pengene brukt til?

- De ble ikke sløst bort. Jan-Aage dro ikke på luksusferier jorda rundt og slikt. De ble brukt til lokaler, konferanser, hotellutgifter til besøkende predikanter. Slike ting.

Eksorsisme gjennom hyperventilering


Etter hvert som medlemstallet og pengestrømmen økte, leide Oslokirken et lokale i Dronningensgate i Oslo sentrum, og etablerte «Oslo Healing Center». Dette var et sted folk kunne oppsøke for å bli rensket for onde makter og søke helbredelse for «kroppslige, sjelelige og åndelige sykdommer» som det het. I realiteten drev de med eksorsisme, forteller Anders Torp. Han var med på det hele.
- Tidligere hadde vi vært i Zambia og lært en spesiell teknikk for demonutdrivelse. Et par av de zambiske pastorene hadde blitt med til Norge og jobbet på healingsenteret, forteller Anders Torp.
Metoden består i noen spesielle pusteøvelser, som egentlig ikke er noe annet enn hyperventilering.
- De som kom innom fikk raskt høre at de var besatt av demoner, og man ble overtalt til å gjøre et forsøk med den spesielle pusteteknikken. Og hva er det som skjer hvis man hyperventilerer i 10-30 minutter? Jo, man blir svimmel, får vondt i hodet, får kramper og kan til og med miste bevisstheten. Disse naturlige fysiske reaksjonene, som kommer på grunn av hyperventileringen, blir man fortalt er tegn på at demonene kommer ut av kroppen. En person som får fysiske reaksjoner, vil tro at hun eller han virkelig er besatt. Dermed har man fullstendig kontroll over personen, som i de fleste tilfeller vil gjøre alt for å bli kvitt besettelsen. Med denne teknikken kan hvem som helst bli overbevist om at de faktisk er besatte av onde makter. Hele prosessen er et maktovergrep, sier Anders.
Han forteller at han selv vært gjennom prosessen 17 ganger.

- Mye av dette husker jeg ingenting fra. Jeg var helt uforberedt på hvordan kroppen reagerer på hyperventilering. Mange fikk helt blackout, ble rabiate og kunne finne på å rope ting som «jeg er satan». Det meste av dette skjedde med meg også, forteller han.

De fysiske reaksjonene som settes i gang av hyperventileringen, ble altså beviset på at man faktisk er besatt, og at demonene var på vei ut.

- Når man faktisk tror på dette, påvirker det jo også den fysiske reaksjonen. La oss si at en person har blitt fortalt og trent til å tro at personen er en hund. Da vil denne personen oppføre seg som en hund. Blir man manipulert til å tro at man er besatt av en demon, så vil man oppføre seg som om man var besatt av en demon. Så enkelt er det egentlig, sier han.

Torturtrening før "de siste tider"


En annen ting Anders Torp gikk gjennom i sin tid i Oslokirken, var leiren «Joel's Army Bootcamp» i Danmark. Han forteller om en militant treningsleir der deltakerne skulle trenes opp til å kjempe i den siste krigen som skal komme før «opprykkelsen» - en forestilling evangelisk kristne har om at de troende vil bli rykket opp og hentet til Gud, mens de ikketroende vil bli igjen og oppleve trengselstiden i forkant av dommedag.

- Menigheten Faderhuset i Danmark, som Oslokirken samarbeidet mye med, hadde fått med seg to tøffinger fra det danske forsvaret. Vi fulgte militær disiplin, brukte kodenavn og lærte oss å spionere. Men verre var det at vi ble trent i å tåle tortur. Vi stod oppstilt urørlig i firefem timer. Mange besvimte. Vi ble bortført av lederen i menigheten og utsatt for brutale forhørsteknikker. Jeg fikk sand i halsen, opplevde vanntortur og ble slått og sparket. Mye av dette foregikk mens vi hadde hette over hodet. De som fikk panikk og knakk sammen ble utsatt ekstra hardhendt behandling slik at de skulle bli herdet, forteller han.

Anders var 17 år da dette skjedde i 2005. De yngste deltagerne bare var 12-13 år, frivillig sendt dit av sine foreldre, forteller han.
Han understreker at det sikkert kunne virke for omgivelsene som om han gikk inn i mye av dette frivillig, og til og med velvillig. Det er imidlertid flere former for tvang, mener han.

- Når man helt siden fødselen har blitt indoktrinert inn i en spesiell og snever måte å tenke på, klarer man ikke å tenke fritt. Tvang trenger ikke alltid å være fysisk og direkte, noe Levi Fragells nylig utgitte selvbiografi er et godt eksempel på. Det er denne langvarige og psykiske tvangen jeg nå endelig har greid å frigjøre meg fra, sier han.

Brudd og oppgjør


Kristenlivet til Anders var litt av og på opp gjennom 2000-tallet. I perioder levde han et forholdsvis normalt liv sammen med skolevenner og var med på det som skjedde. Men så «skjerpet han seg» i perioder og var veldig aktiv i Oslokirken.

- På grunn av en slik «skjerpings »-periode tok jeg et friår skoleåret 06-07. Da jobbet jeg heltid for menigheten. Men høsten 2007 begynte jeg på siste år på videregående, noe som gav meg mulighet til å tenke utenfor Oslokirkens strenge livssyn. Det er jeg veldig glad for i dag, sier han. Det var denne høsten han mistet troen.

- Tilbake på skolen igjen gikk jeg gjennom en prosess som endte opp med at jeg til slutt innså at jeg ikke lenger trodde på gud. Det var en slags modningsprosess. Jeg gjorde imidlertid ikke noe med det, og sa det ikke til noen. Men jeg var veldig bevisst på det selv.
Våren 2008 var han russ, og høsten 2008 gikk han inn i førstegangstjeneste.

- I løpet av 2008 gikk det gradvis gikk opp for meg at jeg måtte ta et offentlig oppgjør med dette. Jeg kunne ikke bare melde meg ut i det stille. Jeg visste jo om en masse folk som hadde fått det mye verre etter å ha blitt med. En av jentene ble lagt inn på psykiatrisk avdeling. Dette var rett og slett ikke bra for folk, og jeg følte meg moralsk forpliktet til å si fra, sier han.

Så, et lite stykke ut i neste år, søndag den 15. februar 2009, var Jan-Aage og Anders Torp på forsida til VG. Tittelen var «Sønn av pastorkjendis: Anklager faren for å DRIVE UT DJEVLER».

Etter VG-oppslaget mistet Jan-Aage Torp og Oslokirken mye støtte, også fra andre kristne miljø. I dag har ikke Oslokirken lenger egne lokaler. De møtes privat, for det meste hjemme hos Jan-Aage Torp.

Har ikke hatt kontakt siden 2008


Anders Torp forteller at moren gjennom hele prosessen har vært et fortvilt vitne til det hele.
- Hun er definitivt den viktigste grunnen til at jeg, på tross av alt, har klart meg veldig bra. Jeg føler i dag en stor styrke på grunn av alt jeg har erfart, og har dessuten mulighet til å hjelpe andre som har vært i lignende miljøer, sier han.

I dag er foreldrene skilt. Anders har et kjølig forhold til faren. De to har ikke hatt kontakt siden høsten 2008. Dette oppgjøret handler imidlertid ikke først og fremst om faren, understreker Anders.
- Jeg går ut mot ham som pastor og leder av en frikirke i Norge som frarøver mennesker retten til å tenke selv. Noen utsagn i artikkelen her er personlige og relatert til oppdragelse og oppvekst, men utsagnene viser til hva mange barn og unge går i gjennom under oppveksten, sier han.

- Hvilke tanker gjør du deg omkring barn og religiøs påvirkning, oppdragelse og overgrep. Hva er legitimt, hva bør stoppes?

- Det må være lov for foreldre å overføre til barna sine de synspunkter og holdninger de mener er sunne. Jeg mener at barn vil bli påvirket uavhengig om de blir født inn i en familie med ateister, buddhister eller kristne. Det er ingen som tar skade av søndagsskoler i statskirken. Det man bør passe seg for er de lukkede miljøene, sier han.

onsdag 2. mai 2018

Nr. 308: Det er underlig at Jan Aage Torp som åpenbart står bak kriminelle handlinger, har fått en form for immunitet og blir «oversett» av Oslo politiet, da han hadde sittet i fengsel både i Sverige og Danmark for det han har gjort!


Nr. 308:
Det er underlig at Jan Aage Torp som åpenbart står bak kriminelle handlinger, har fått en form for immunitet og blir «oversett» av Oslo politiet, da han hadde sittet i fengsel både i Sverige og Danmark for det han har gjort!

Skjermdump av artikkel der narreapostel Jan Aage Torp skryter av at han har fått immunitet av politiet på Manglerud her i Oslo som tillater Torp å gjøre all den kriminell virksomhet han ønsker seg. Hadde han bodd i Danmark eller Sverige hadde han for tilsvarende ugjerninger åpenbart vært dømt til fengsel i flere år. Driver ut demoner av sine egne barn, leverer fiktive anmeldelser og lurer penger ut av andre i Guds og Jesu navn, mannen er åpenbar kriminell!
Overmaktsforhold og utnytte så store pengebeløp som opptil 1.4 Millioner ut av en person som er syk, savner vel sidestykke her i Norge av en Pastor å drive med? Rått, umenneskelig og rett ut Djevelske er det Jan Aage Torp driver med.



Jeg har som sagt anmeldt Torp, også min kone men det har ikke ført frem.
Narreapostel Jan Aage Torp skriver så overveldende om dette, som bare viser at han har en form for immunitet og politiet bevist snur seg bort for hans kriminelle handlinger. Da han åpenbart hadde sittet i fengsel både i Danmark og Sverige for de samme handlingene som han i Norge har gjort!

Det er minst tre forhold meg narreapostel Jan Aage Torp som gjør ham til å være kriminell, dessverre har han i sammen med Norges to største nettroll fått immunitet av politiet her i Oslo. Vi snakker om mannen med faknavnet Ansgar Braut og Torodd Fuglesteg som virker i fra UK her i Norge.

1.)  Da han anmeldte meg var det en fiktiv anmeldelse. Det var Torps raseri og hat imot meg og den Himmelske blogg som lå til grunn for hans anmeldelse. Da er det falske anklager da det er min forkynnelse imot gjengifte som Torp både har hatet og misliker, og fremdeles gjør det!




2.)  Torp har jevnlig drevet demoner og manipulert sine egne barn, som i andre land burer slike personer inne i fengsel.

At en ikke i Norge gjør det, og lar han holde på og endog fronter kampen imot BV er for meg helt uforståelig og sykt! Han er Norges minst skikket mann til å fronte en kamp imot Norsk barnevern som ikke klarer å skikke sin egen familie. Skriften sier også at han er verre enn en vantro, som lever slik Torp gjør!

1 Tim. 5. 8 Men dersom nogen ikke har omsorg for sine egne, og mest for sine husfolk, han har fornektet troen og er verre enn en vantro.

Torp har egentlig gått lengre enn disse da også hans x kone har vært på mye av den galskapen som Torp har drevet med i mange år. Her er det egentlig to stykker som har drevet en hel barneflokk til «vanvidd» med å drive ut demoner av dem opptil 7 ganger daglig. Med dette til grunn kan vi trygt si at ekteparet Jan Aage Torp og hans tidligere kone Ann-Christin Düring Woll (tidligere Torp) er kriminelle når andre blir siktet og dømt for langt mindre forseelser enn hva disse to har gjort sikker overfor sine barn på en periode 15 – 20 år. Tar vi med at Ann-Christin Düring Woll (tidligere Torp) far er dømt for pedofile ugjerninger også. Så må belastningen på disse ungene ha vært enorm. En dag fikk de høre at de var demonbesatte, neste dag at deres Bestefar som var misjonær og forkynner i Bolivia og i pinsebevegelsen drev med ting som egentlig ikke er verd å nevnes engang!
Når Torp ble skilt, gifter han seg med ei jente/dame som var nesten på alder med hans egne barn. Det er ikke bare det at Jan Aage Torp er kriminell, men han har åpenbart ikke noen hemninger eller hindringer i sitt liv på noen plan.
Dette er en fri «nåde-forkynnelse» som er ikke noe annet enn antikristelig!

http://fritanke.no/reportasje/synd-helvete-demoner-og-djevler-horer-ikke-hjemme-i-barneoppdragelse/19.7785







3.)  Narreapostel Jan Aage Torp har stått i flere overmaktsforhold. Bl.a. med en Serber, som bør få pengene tilbake og det med renter i fra Jan Aage Torp og hans tidligere kone Ann-Christin Düring Woll (tidligere Torp). Samt at dette er straffbart og kriminelt, som disse to burde blitt siktet og dømt for. Dette er allment kjent og Jan Aage Torp har selv innrømmet de faktiske forholdene, så her kunne det vært enkelt for politiet hvis de hadde ville å få en tilståelse dom. Alt har Torp innrømmet, og utnyttet og fått penger av en nokså syk person!

Det den nette sum av 1.4 Millioner, + renter og omkostninger. At vedkommende klarer seg rimelig godt i dag, gjør ikke x ekteparet Torps ugjerninger mindre kriminelle.



Med andre ord, narreapostel Jan Aage Torp lever i hor etter Guds ord. Hopper buk eller går utenforbi Guds ord når det står i veien for ham

Samt, han er åpenbar kriminell som egentlig hører hjemme bak lås og slå som han ønsket for meg. Det er stedet for ham, ikke meg som følger Guds ord, og jeg følger også Norges lover og utnytter ikke syke personer til min egen vinning!

Jeg og min kone arbeider for våre egne penger, ikke utnytter andre mennesker som Torp gjør med å drive en fiktiv menighet som ikke er noe annet enn et skalkeskjul for en nedrig virksomhet.
Ser ut som Torp mener han er «fri» til å gjøre absolutt alt!